Molde sentrum har vært pyntet til jul i mange år. Først på 1950-tallet fikk man ideen om å henge opp girlandere over gata, slik det fortsatt er i dag. Men på 50-tallet var det ekte vare, og ikke plast, som gjaldt.

– Vi bandt granemner på en wire med vikletråd som ble strukket over Storgata. Vi laget emner til hele Storgata – fra Elvsaashjørnet til Folkets Hus, forteller Olav Vatne.

Midt i julestria

Hans far, med samme navn, var den første som fikk oppgaven med å pynte Storgata til jul. Og det var en svært omfattende jobb for gartneriet.

– Han fikk oppdraget av kommunen og etter hvert kom vel handelsstanden i byen med. Min far var en raus og gavmild person, og jeg tror nok ikke betalingen sto i stil med arbeidet som ble lagt ned, forteller han.

Oppdraget med å lage ei julegate i Molde kom i ei tid da det ikke akkurat var stille for gartneriet fra før.

– Det var voldsomt mye arbeid. Det var jo ei helt annen tid å selge blomster den gangen enn slik det er nå. I slutten av november ble dette en del av julestria oppe på gartneriet. Vårt motto den gangen var: «Du ringer, vi bringer», og vi hadde forferdelig mye å gjøre i gartneriet fra før. Det var mye nattarbeid i tida fram mot jul, og hemskoen ble jo bringinga. Det hendte flere ganger at julemiddagen ble sein heime hos oss, forteller ham.

Skrekkblandet fryd

Det var en stamme av faste personer som gjorde arbeidet med girlandene.

– Olaf Sætre, Ole Sivertsen og Hans Malo bidro alle mye, mens jeg var litt til og fra i mine yngre dager, forteller Vatne.

Å lage girlanderne krevde både god plass og tålmodighet.

– Vi brukte hele drivhuset oppe på Glomstua for å få til dette. I tillegg ble det bundet litt på Molde Blomster også. Det krevde jo ganske mye volum. Jeg husker tilbake på det med skrekkblandet fryd. Det kom inn en del gran fra folk som visste hva vi holdt på med, og resten tok vi fra en granhekk som sto mellom der sjukeheimen og Glomstua ligger i dag. Det var ikke bare gøy å stå i timevis å skjære til grankvister som stakk deg i fingrene, forteller Vatne.

Fryktelig tunge

Da girlandene var ferdige oppe på gartneriet, var det heller ikke bare enkelt å få dem på plass nede i Storgata.

– De var forferdelig tunge, og uten at jeg husker det helt sikkert, så var nok brannvesener med på å henge dem opp.

Vi var aldri med på det arbeidet så vidt jeg kan huske. Etter hvert kom det også lys på dem, men det var noe som ble lagt på etter at vi hadde laget dem ferdig, forteller han.

– Kunne ikke fortsette slik

Tyngden på girlanderne skapte av og til problem i desemberværet.

– Siden dette var naturlig tre, så la snøen seg lettere på dem også. Det var nok noen episoder der det slet seg, men det funket jo stort sett, forteller han.

På 60-tallet ble den ekte varen byttet ut med plast.

– Det var vel slik at de sleit litt med plasten de første åra også. Men sjølsagt kunne man ikke fortsette med naturlig gran. Det var altfor mye arbeid, forteller Olav Vatne.

Tennes for 50. gang

Et annet sikkert tegn på at jula nærmer seg, er juletreet på Varden. Lørdag 2. desember tennes lysene for 50. gang.

– Arne Salvesen var sjef i Bolsøy E-verk og mente det måtte være en god idé å sette et juletre på taket av den nye Vardestua. Han møtte Sverre Berg, som var sekretær og forretningsfører for Vardestua, og lanserte ideen. Berg mente det kanskje kunne bli for værhardt med et grantre med juletrelys på der, og han tok opp ideen om et arrangement i flaggstanga, forteller Ola Gjendem i Byselskabet.

42 lyspærer

Den 27. november 1957 lyste «treet» for første gang, men den offisielle åpningen var ikke før 10. desember 1957.

– Løsningen til å begynne med ble å reise et skjelett som en firesidig, 12 meter høg, pyramide med vaiere som lyslenkene var festet til ved siden av hytta. I åra etter har treet vært et arrangement med vaiere og lyslenker festet i flaggstanga ved Vardestua. Fire vaiere påmontert til sammen 42 lyspærer ble heist opp i toppen av flaggstanga, forteller Gjendem.

Byselskabet tenner lysa

De første åra var det Vardestua i samarbeid med Bolsøy E-verk som gjorde jobben på Varden. Seinere kom Selskabet for Molde byes Vel med, og har hatt ansvaret for «treet» siden, sammen med forskjellige samarbeidspartnere.

– Byselskabet har hatt et langt og godt samarbeid med MOI om den årlige monteringen av lysene og utskifting av ødelagte lyspærer gjennom sesongen, forteller Gjendem.

I dag har «treet» et ganske mer omfattende lysanlegg sammenliknet med slik det var for 50 år siden.

– Til jul i 2015 investerte byselskabet i ny teknologi. Totalt er det 1920 LED pærer i lenkene. Det har vært hardt vær flere ganger i perioden, uten at det har ført til skader, forteller han.

Og for mange blir det kanskje ikke skikkelig jul uten at det lyser i «treet» på Varden.

– Det er et tradisjonsrikt juletre. En gang lyset på Vardetreet hadde gått, kom det «bekymringsmelding» fra kapteinen på en av Hurtigruteskipene, forteller Ola Gjendem.

Kilder: Byhistoriker Ola Gjendem har bidratt til denne artikkelen, og bistått Romsdals Budstikke i arbeidet.