For å ta det mest opplagte først: En god bok blir ikke automatisk en god film. De er to vidt forskjellige medium som krever forskjellige virkemidler for å kommunisere med sitt publikum. Boken blir i beste fall en rettesnor for filmens struktur, men de er i bunn og grunn to atskilte verk.

Fortellingens antihelt Harry Hole (Michael Fassbender) er en veltrent fyllik, briljant etterforsker og sosialt en katastrofe.  Det virker som Fassbender gir sitt beste som Harry. Han er både forfyllet og smart, selv om regissør Tomas Alfredson ikke gir han særlig motivasjon for sin destruktive livsførsel.

Rebecca Ferguson som etterforsker Katrine Bratt fungerer også greit innenfor filmens rammer. Charlotte Gainsbourg får imidlertid lite å spille på som Harrys store kjærlighet Rakel. Andre store navn, som blant annet Val Kilmer som alkoholiserte politimann, bør nok helst forbigås i stillhet.

En norsk fortelling i engelsk språkdrakt sliter i utgangspunktet med troverdigheten. Norske navn med engelsk aksent blir ufrivillig komiske noe som ikke hjelper en skummel fortelling å bli, ja skummel.

Det virker som at i iveren etter å bli likt av alle, ender filmen opp mellom to stoler. Den vil muligens virke litt treg og forvirrende på et internasjonalt publikum og stiv og kantete for nordmenn. Tidvis er filmen rene turistreklamen med blant annet storslagne bilder fra Atlanterhavsvegen, uavhengig av hvor historien faktisk skal finne sted. Da virker det som om filmskaperne verken tar filmen eller sitt publikum alvorlig.

Fortellingen blir på mange måter for stor og utflytende. En haug med karakterer gjør det vanskelig å snevre inn konflikten. Bare tidvis sitter rytme og tempo slik det bør i en krimfortelling.

Hva sitter en så igjen med hvis en ser litt stort på det og legger godviljen til? Resultatet har blitt en tidvis mørk historie om jakten på en morder som lager snømenn. Ikke så mye mer.

Ville en norsk produksjon ha greid å portrettere Jo Nesbø sitt Hole-univers på en bedre måte? Kanskje. Den ville i alle fall lettere kunne gjøre fortellingen nærmere, mer autentisk og mindre som en turistfilm.