MOLDE: Jakta på ulovlig tvangsbruk i psykiatrien var ett av to eksempel belyst på Bjørnsonfestival-seminaret «Gravejournalistene kommer» onsdag. Betydningen av gravejournalistikk ble illustrert også med avsløringene av piratfiske i Dagens Næringsliv (DN). Journalistene fortalte bla a hvordan de jobbet fram avsløringene:

Begynte å nøste

For VG-journalistene Synnøve Åsebø og Mona Grivi Norman begynte det hele med en dom i Oslo tingrett, etter at en pasient på Gaustad var blitt lagt i reimer hver dag i to år.

De spurte seg om dette var enestående eller om flere i denne sårbare pasientgruppa opplevde ulovlig tvangsbruk.

Dermed sendte de spørsmål til landet 115 psykiatriske institusjoner, deriblant i Ålesund og på Hjelset, for å få utlevert info om vedtak om tvangsbruk.

De fleste svara var negative, med ulike begrunnelser.

Men blant de første som svarte, var Sørlandet sjukehus – som sa ja. – De begrunnet det med at saka var viktig å få belyst. Svaret deres ble svært viktig for oss, og bidro til at vi etter hvert fikk tilsendt info fra de andre også, sa Åsebø.

Håndskrevne protokoller

De fikk ut tallet på vedtak om tvangsbruk, men ikke hvor lenge pasientene lå i reimer, eller grunnen. Den infoen ble ikke rapportert noe sted, og fantes kun i håndskrevne protokoller på alle avdelinger.

– Da vi spurte om å få innsyn i protokollene, fikk vi bare avslag, bla a med en begrunnelse om at det var en for stor oppgave. Men vi spurte om vi ikke kunne få det likevel.

Da begynte en kamp om innsyn i protokollene som tok et halvt år. Og endte med at de fikk tilsendt store pakker med A3-kopier, der pasienter og ansatte selvsagt var sladdet.

– Vi prøvde om protokollene kunne skannes via maskin med tekstgjenkjenning. Men det lot seg ikke gjøre.

10 000 linjer i excel

Dermed måtte de plotte alle protokollene inn i excel-ark. Det endte med 10 000 linjer ...

– Vi samarbeidet tett med andre i VG som kan analyseverktøy. Det spennende var da verktøyene begynte å vise oss hva tallene fortalte.

For å gjøre en lang historie kort. De fant blant annet, slik formulert i VG:

Over 640 beltelegginger jurister mener er ulovlige eller sterkt problematiske

Minst 170 pasienter ble liggende i belter til tross for at de hadde sovnet

Over 220 protokoller mangler informasjon om når pasienter ble løst ut av beltene eller årsaka til at de ble bundet fast.

Kontrollen sviktet

Det ble også klart at kommisjonene satt til å kontrollere at pasientenes rettigheter ikke ble brutt, i hovedsak ikke oppdaget disse forholdene, og at pasienter dermed ikke opplevde å bli hørt ved klager.

– Hvordan holdt dere motivasjonen oppe i 15 måneder?

– Synnøve, sier Mona, ler og peker på kollegaen. De understreker hvor viktig det er å være to, så én kan dra opp når den andre blir motløs.

Dessuten: – Etter at vi hadde begynt å publisere, fikk vi stadig telefoner fra pasienter og pårørende som takket. Seinest i dag fikk jeg telefon fra ei som gråt og takket for det vi gjorde. Det minnet oss på hvorfor vi holdt på, sa Åsebø etterpå.

Savnet nyanser

De to fikk spørsmål fra salen om nyanser rundt tvangsbruk: Hva om en person endte med å ta livet sitt, fordi vedkommende IKKE var blitt lagt i belter?

Norman erkjente overfor RB at de nok burde startet serien med å gjøre klart at tvangsbruk er lovlig når det skjer etter reglene, og også kan redde liv.

Optimister

Eskil Engdal og Kjetil Sæter fra DN fortalte om et enda mer tidkrevende arbeid, som er spennende fortalt i boka «Jakta på Thunder», for den som vil sette seg inn i saka.

Synnøve Haga spurt om vilkårene for gravejournalistikk i en mediebransje som stadig kutter. Alle pressefolkene var optimister: VG satser via avdelingen VG dagsorden, etter 2–3 år uten særlig graving. DN har egen avdeling for dette, og ser også at de tjener mye penger på det. Også Budstikkas redaktør er optimist for lokalavisa:

– Sjøl om vi er færre, er vi tross alt ganske mange journalister på et lite geografisk område. Jeg tror på mye god undersøkende journalistikk i norske aviser i åra framover.