ISFJORDEN: Vi er på besøk hos Eva Marvik og mannen Jarl Morstøl på Unhjem i Isfjorden. Hunden Shane tasser rundt i stua. Han er hunden til datteren Mona. Hun døde 13. september 2007, etter to års nytteløs kamp mot kreften. Sønnen Keanu var da ni år gammel.
– Jeg var 60 år da Mona døde. Samme hva du opplever i livet...det verste må være å miste et barn. Da bærer du på en sorg for evig og alltid. Men det som slet mest på meg var ventesorgen. Jeg visste at Mona kom til å dø fra oss, sier Eva Marvik til Romsdals Budstikke.
Hadde grått seg tom
70-åringen sier at folk må ha trodd at hun var helt kald og følelsesløs i tiden etter at datteren døde.
– Jeg hadde på en måte grått fra meg. Jeg var tom. Det var ikke flere tårer igjen.
Mona Kristin hadde bodd i Holland noen år. Der hadde hun passet barn. Mona var veldig glad i barn, forteller mor Eva. I 2002 bestemte hun seg for å følge i sin mor sine fotspor og utdanne seg til barnevernspedagot. Hun flyttet til Volda sammen med lille Keanu.
Ble tynnere
– Mona gikk i gang med et treårig studie på høgskolen. Livet smilte. Men da hun var i gang med andre studieår klarte hun ikke å skjule at hun ikke var helt i form. Jeg merket at hun ble tynnere. Da jeg var på besøk gikk hun oppe om natta. Mona måtte innrømme overfor meg at hun hadde vondt i magen og underlivet. Og i ryggen.
Mor Eva sier at datteren nok var litt redd for å gå til legen, og for hva legen skulle finne ut. Da hun først gikk til legen høsten 2005, var det tragisk nok for seint.
Uhelbredelig
– Det var ikke mulig å kurere kreften. Det var spredning. Det var kommet for langt til å operere. Rett over jul, i januar 2006, ble Mona sendt til Trondheim for stråling. Men Mona ville ikke fortelle hvor alvorlig det var. Hun var nok redd for at vi skulle bryte sammen. Mona tenkte mer på alle andre enn på seg sjøl, sier Eva stille.
Mormor og morfar passet lille Keanu så ofte det var behov for det. Besteforeldrene trekker fram mannen til Mona, Paul Richard Solåt, som var en fantastisk støtte for sin kone og for sin stesønn både i årene før og etter at Mona gikk bort.
Levde mest mulig normalt
– Mona var nesten aldri på sjukehus. Hun ville ikke det. Hun prøvde å leve mest mulig normalt, ikke minst for Keanu sin del. Mona og Paul kjøpte et hus på Kavli. De prøvde å leve et vanlig familieliv, helt til kroppen til Mona ikke tålte mer. Mona ringte meg fra sjukehuset i Molde om kvelden den 12. september 2007. Det går bra, mamma. Det var det hun sa.
– Neste morgen fikk vi telefon om at vi måtte skynde oss til Molde. Vi rakk det, alle sammen. Hele familien var sammen med Mona da livet ebbet ut, sier mor Eva.
Lammet
– Vi var forberedt. Men det var bare så grusomt vondt. Vi var lammet innvendig. Jeg hadde sørget så mye i forkant at jeg ikke greide helt å få tak i følelsene mine. Det gikk to år før sorgprosessen kom skikkelig i gang igjen. Da mistet jeg min bror i en bilulykke. Da sørget jeg over begge to.
– Mona er i tankene mine hele tida. Alltid. Hver dag. Det er en vond følelse som aldri slipper taket. Spesielt det med at Keanu måtte leve resten av livet uten sin mor. De kan også gjøre meg litt sint innimellom. At Mona ikke tok signalene på alvor. At hun ikke gikk til legen før, sier 70-åringen.
Fredag gikk hun ut på Facebook i anledning den landsomfattende aksjonen # sjekk deg. Det har vært stor fokus på dette med livmorhalskreft og celleprøve, som redder mange liv årlig. Men langt flere kunne ha vært reddet. Også Mona.
«Jeg ber dere alle, for deres egen skyld og for familiens skyld.Sjekk dere fortest mulig! La andre barn slippe å oppleve det vårt barnebarn opplevde, å miste sin mor i ung alder. Fem minutters ubehag tåler vi kvinner. Vi tåler jo å føde barn!»
– Mona hadde også tatt celleprøve, men det var fem år før hun fikk diagnosen. Sjekk gjerne oftere. Og jeg mener at unge kvinner også bør ta celleprøven, helst fra 20-årsalderen. Det er en billig forsikring som kan forhindre mye lidelse. Det er bokstavelig talt et livsviktig budskap, fastslår Eva.
– Det er så feil og så unaturlig at et barn begraves før foreldrene, sier Monas pappa Jarl.
Mona Morstøl døde to måneder før sin 37-årsdag. Hun ble begravet i sort kiste og har et kors som gravmonument. Mona var glad i kors, forteller mor Eva. Mona Kristin har to eldre brødre. Sønnen Keanu er nå 19 år gammel og bor i Nederland, men er ofte på besøk hos familien sin i Isfjorden.
