Den som måtte være bekymra for at de viktige gyteområdene for sild på Mørebankene skulle bli forstyrret av leting etter olje og gass, kan puste ut. Uansett hvilken farge regjeringa får etter valget, blir det ikke åpnet for olje og gassvirksomhet der.

Den korte versjonen etter å ha hørt debatten på Rundebordskonferansen til Gassknutepunkt Nyhamna i Molde onsdag, er at det ikke er politisk flertall for å åpne fiskebankene utenfor kysten av Møre og Romsdal for seismiske undersøkelser og kartlegging av mulige olje og gassforekomster.

Stemningen i regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet er høy for å se på Mørefeltene med tanke på olje- og gassutvinning. Men de øvrige partiene vender enten kontant tommelen ned for å åpne Mørefeltene, eller partiene mener tida ikke er inne for å se på disse områdene utafor kysten.

På direkte spørsmål fra debattlederen, Romsdals Budstikkes redaktør Ole Bjørner Loe Welde, svarte i tur og orden Else-May Botten (Ap), Pål Farstad (V), Geir Inge Lien (Sp) og Simon Molvær Grimstad (KrF) nei til å åpne Mørefeltene for olje- og gassvirksomhet.

Silda, som har viktige gytefelt utafor kysten av dette fylket, går ei uforstyrret framtid i møte. Tabloid sagt: Det vil fortsatt bli god tilgang på spekesild og sursild.

Debatten om energi- og miljøpolitikken fikk raskt preg av at det er brei politisk enighet om de store linjene. Olje- og gassnæringen er så viktig for Norge at den vil leve i mange tiår framover.

– Ingen av oss har råd til å rekke opp hånda og si at vi avstår fra en halv milliard kroner hver dag, sa Helge Orten (H).

Pengesummen på en halv milliard kroner var det olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) som brakte på bordet under sin innledning til konferansen. Den norske olje- og gassvirksomheten leverer verdier for en halv milliard kroner, hver eneste dag, året rundt, poengterte Søviknes.

Rundebordskonferansen var et ledd i markeringen av at det i år er 10 år siden gassanlegget Nyhamna og rørledningen fra Nyhamna i Aukra til Easington i Storbritannia ble tatt i bruk. Gjennom disse ti åra har Nyhamna-anlegget levert 325 milliarder kroner i bidrag til fellesskapet. Nyhamna forsyner Storbritannia med 20 prosent av gassforbruket. Enkelt sagt: Hver femte tekopp som kokes i Storbritannia, er varmet med gass fra anlegget på Aukra.

– Vi har nesten 70 prosent igjen å prosessere av det som antas å være ressursbasen i Norge, sa direktør Frode Leversund i Gassco. Og høstet applaus fra en fullsatt sal.

10-årsmarkeringen for Nyhamna var en grundig bevisstgjøring av et vellykket og svært lønnsomt norsk industriprosjekt. Foran høstens stortingsvalg knytter det seg naturlig nok interesse til spørsmålet: Er det politisk stemning for å starte en styrt innstramming av norsk olje- og gassvirksomhet? Skal Norge fortsatt satse friskt på fossil energi, eller nærmer vi oss et punkt der det er politisk flertall for å trekke ned gardina for olje og gassaktiviteten?

Etter å ha hørt politikernes budskap på konferansen i Molde, er svaret meget tydelig: Det kommer til å være olje- og gass aktivitet på høyt nivå i mange tiår framover.

– Vi trenger olje og gass i det framtidige energibildet, sa statsråd Terje Søviknes.

Og alle stortingskandidatene fra Møre og Romsdal var enige – med ett unntak: Simon Molvær Grimstad fra Kristelig Folkeparti.

I fraværet til erklærte olje-nei-parti som Miljøpartiet De Grønne og SV, fikk KrFs andrekandidat til stortingsvalget, Simon Molvær Grimstad, oppgaven å markere motstand mot fortsatt høy olje- og gassaktivitet.

– Vi må starte arbeider der vi går bort fra avhengigheten av det fossile, og over til det fornybare. Vi har jordkloden til låns, og har en forpliktelse til å overlevere den til kommende generasjoner i bedre tilstand enn vi overtok den, sa Molvær Grimstad.

Han møtte motbør, spesielt fra Sylvi Listhaug (Frp).

– Skal vi ha Nyhamna som arbeidsgiver og verdiskaper, må vi ha nye områder å hente gassen fra, sa Listhaug som uttalte sterk vilje til å gønne på med nye leteområder, men seinere modererte hun seg og sa at Frp ikke ville åpne for olje- og gassutvinning dersom det viste seg å ha negative konsekvenser for blant annet fiskeressursene.

Olje- og gassvirksomheten kan likevel ikke kjøre videre på autopilot og vise til at den norske velstanden i stor grad kommer fra oljen. Olje- og energiminister Terje Søviknes trakk fram en spennende dimensjon: Hvordan snakker det etablerte olje- og gassmiljøet med ungdom?

– Hvordan skal vi tilnærme oss de unge som ikke har vokst opp med oljeutviklingens betydning for velferden? spurte Søviknes.

Det spørs om ikke tidligere Hydro-direktør Thor A. Tangen delte oppskriften på hva som venter både dem som vil holde høy aktivitet i olje- og gass og de som vil starte nedtrappingen av Norge som olje- og gassproduserende land: Samfunnsgehør. Du må ha med deg samfunnet på beslutningene som tas, ellers møter du veggen, var Tangens poeng.

Det kan være litt å tenke over for oss som har olje- og gassvirksomheten i nærområdet og ser hva den skaper av arbeidsplasser, økonomi og ringvirkninger. Tar vi for gitt at alle i resten av landet skal se bildet på samme måte, uten å få forklart sammenhengen mellom naturressurser, verdiskaping og klimautfordringer?