I to og et halvt år hadde John Arne Selnak jobba i bomstasjonen på den værutsatte Atlanterhavsvegen. Han skulle egentlig ikke være på Atlanterhavsvegen første nyttårsdag 1992.
Men kort tid før bytta han vakta si på nyttårsaften med kollegaen som skulle begynne 06.00 påfølgende morgen.
Opplevelsen i morgentimene sitter i for resten av livet.
– Jeg skulle jo egentlig ikke ha vakt, men i ettertid er jeg glad det var meg, og ikke henne, som var på jobb da orkanen slo til, konkluderer Selnak 25 år etter.
Flyktet til toalettbygget
Det ble dramatisk på Atlanterhavsvegen. Da orkanen raste, slo den inn glassvinduene i bua hvor Selnak satt for å kreve bompenger av bilistene. Han måtte hive seg under kontorpulten og søke ly, men det ga ikke langvarig sikkerhet.
– Jeg ventet og håpte det skulle roe seg. Men veggene gikk som blåsebelger, forteller Selnak. Han konkluderte med at han måtte komme seg fra bua til toalettbygningen ti meter unna. Inne på toalettet satt han i over to timer og ventet på at stormen skulle gi seg.
Taket ble tatt av vinden og fløy av gårde, og Selnak var ikke sikker på om han ville overleve. Kanskje hele bygget ville fly av gårde.
Vegen hardt rammet
Når det etter hvert roet seg kom han seg ut og dekte til de knuste vinduene på billettbua med takstplakatene, før han fant bilen i garasjen og kjørte heim til familien på Vikan.
Atlanterhavsvegen ble så hardt rammet at den var stengt i nesten halvannet døgn før den åpnet delvis på ettermiddagen andre nyttårsdag. Store og små steiner skylte innover vegen, og andre steder ble vegen skylt bort.
Har satt sitt preg
De dramatiske timene har gjort sitt med Selnak, som med unntak av de ti åra det var bomstasjon på Atlanterhavsvegen har jobbet på sjøen.
– Jeg tenker på det hver gang jeg kjører forbi. Gjenopplever ofte episoden. Jeg blir aldri kvitt opplevelsen, den vil være med meg resten av livet, sier Selnak. Det hender at han snakker om episoden med folk, og da han så en tv-reportasje for litt siden kom følelsene igjen.
Trygg på sjøen
– Jeg er ikke komfortabel med storm og uvær når jeg er på land. Om jeg er heime og det blåser og stormer ute, det er ikke noe kjekt, sier Selnak, som nå er 62 år.
Da han snakket med Romsdals Budstikke dagen etter hendelsen fortalte han at det var det verste han hadde opplevd, tross 13 år som fisker i noen av de mest værutsatte havområdene som finnes. Sjøl om Dagmar røsket litt, har han heller ikke opplevd noe like kraftig og dramatisk på værfronten de siste 25 åra.
Etter at bomstasjonen ble lagt ned, begynte han å jobbe offshore, og denne nyttårshelga er han på slepebåt utenfor Bergen og loser tankbåter fra havet til land. Det kan blåse kraftig nå også, men så lenge han er på båt, føler han seg trygg. – Om det er meldt stiv eller sterk kuling, det gjør ikke noe når jeg er på båten, sier Selnak.
