Kommunepolitikerne i de åtte kommunene Nesset, Gjemnes, Eide, Fræna, Midsund, Aukra, Rauma og Molde ba om å få et råd fra innbyggerne: Hvilken kommune ønsker du i framtida?

Svarene sprikte

Lederen i Nordmøre Regionråd, Ola Rognskog (Sp) spådde at folkeavstemningene ville bli et slags kommune-lotto. Svarene ble langt tydeligere enn en lottotrekning. Men ett fellestrekk er så tydelig at det ikke kan oppfattes som annet enn et rungende farvel til storkommunen Romsdalshalvøya, eller storkommunen Molde som det står i intensjonsavtalen forhandlingsutvalgene fra kommunene har satt navnet sitt under.

Moldes invitasjon

Molde åpnet favnen. For mange ble det nok overraskende at et så solid flertall av Moldes innbyggere ønsker å slå seg sammen med naboer for å bli en større kommune. Invitten ble dårlig besvart. Naboene vil ikke.

Vi har alle sammen hørt historier om hun eller han som inviterte til fest, bakte kake, dekket bord og forberedte kalas. Og så dukket ikke gjestene opp. Molde ble vendt ryggen til. Sånn føler sikkert politikerne i Molde det etter å ha sett folkemeningene i nabokommunene.

Fræna pluss Eide?

Vi kan oppsummere resultatene fra folkeavstemmingene slik:

Fræna vil gå i lag med Eide. Selv om valgdeltakelsen var skral i Eide mener folk at Eide er for liten som egen kommune, og ser på Fræna. I begge kommunene har mange lyst å ha Averøy med på laget. Men Averøy velger å fortsette som egen kommune. Hustadvika storkommune kan dermed legges bort.

I Rauma vil folket være egen kommune. Basta. Ikke sammensmelting med Vestnes, og slett ikke med Molde.

Avvist av Sunndal

I Nesset er folket delt mellom å gå sammen med Sunndal og gå sammen med Romsdalskommuner. Så kom det klar melding fra Sunndal: Nesset er ikke ønsket. Nå må Nesset summe seg. Kanskje blir Nesset eneste frieren til Molde?

I Aukra vil flertallet fortsette som egen kommune. Naboene i Midsund vil helst gå i lag med Aukra. Hvordan blir det, hvis Aukra ikke vil ha midsundingene? Dette naboforholdet har ikke akkurat blitt styrket i valgkampen, der utsagn fra Midsund-leiren har blitt tatt ille opp i Aukra.

Innbyggerundersøkelsen i Vestnes viser at Vestnes ikke har lyst å gå i lag med Rauma. Molde  har Vestnes forlengst valgt bort.

Gjemnes er delt. Noen vil til Molde, andre til Kristiansund.

Tid for ettertanke

Kommunereformen skulle åpne døra for en ny kommunestruktur i Norge, med langt færre kommuner enn 420.  Hvis det som ser ut til å bli utfallet i Romsdal, også blir sluttresultatet i andre deler av landet, blir det en interessant evaluering. Folket har ikke forstått hvorfor man skal gi slipp på dagens kommuner.

Ikke kommunenes skyld

Er dette kommunenes skyld? I Romsdal har kommunene gjort jobben: Faktagrunnlaget er skaffet til veie ved hjelp av Telemarksforsking. Det har vært holdt folkemøter, infomateriell er sendt ut og innbyggerundersøkelser og folkeavstemning er holdt. Kommunene har gjort leksa. Likevel har innbyggerne vendt tommelen ned. Regjeringen og kommunalministeren har fått litt å tygge på; den store kommunereformen har spilt fallitt, iallfall i Romsdalsregionen.

Hvordan regjeringen håndterer denne situasjonen, blir spennende å se. Å komme tilbake med flere økonomiske gulrøtter, er for seint. Kommunene vet fremdeles ikke hvordan den nye inntektsordningen for kommunene blir. Blir kommuner som frivillig velger å stå alene, straffet med mindre penger?

Tilbake til start

En ny dag venter. Folket i kommunene i Romsdal får tjenestene slik de har vært vant til: Skolene underviser barna, renovasjonsbilene kjører vante ruter, heimesjukepleierne gir omsorg til dem som trenger det. Nye kommunenavn, kommunegrenser og nye oppgaver får Jan Tore Sanner og folka i departementet stelle med, tenker de. Halvannet år med planlegging, hundrevis av møter og masse penger har blitt brukt. Nå er kommunene nesten tilbake til starten.