– Det er særs lite samfunnsøkonomisk fornuftig å ha insentiv for å forsinke studiestart, sier forskning- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp).

Derfor foreslår regjeringen nå å senke grensen for hvor mange tilleggspoeng søkere til høyere utdanning kan få. I dag får man maksimalt 14 tilleggspoeng, for blant annet alder, folkehøyskole og fremmedspråk i videregående.

Disse poengene foreslår regjeringen å fjerne, slik at man maksimalt kan få 3 tilleggspoeng for militærtjeneste, siviltjeneste og realfag i videregående.

Vil avvikle karakterkrav

Regjeringen foreslår også i stortingsmeldingen som ble lagt fram fredag, å avvikle karakterkrav for sykepleierutdanning.

Mens de fleste utdanninger ikke har noen spesielle karakterkrav, er det krav om karakteren 3 fra videregående i norsk og matte på sykepleiestudier.

– Flere universiteter og høyskoler melder at de må avvise mange gode og motiverte søkere på grunn av karakterkravene for å komme inn på sykepleiestudiet. Når det samtidig er stor mangel på sykepleiere, må vi ta grep, sier ministeren.

I tillegg foreslås det å åpne for dispensasjon fra krav til lærerutdanningene.

Erstatter kjønnspoeng med kvoter

Muligheten for å ta opp fag for å forbedre karakterer etter at man er ferdig på videregående videreføres, og det innføres ikke nasjonal opptaksprøve.

– Å gjøre det umulig for unge folk å forbedre karakterer, ville etter vårt syn skapt flere problemer enn det hadde løst. Det er viktig å ha et system som gir folk flere sjanser.

I dag kan man få ekstra poeng når man søker visse studier der man ønsker å få opp andelen studenter av et bestemt kjønn. Regjeringen foreslår å fjerne disse kjønnspoengene, og erstatte dem med kvoter.

De fleste endringene vil tidligst gjelde fra 2027, men noen kan likevel komme tidligere. Særlig endringer i opptakskrav til sykepleier- og lærerutdanningene ønsker regjeringen å få på plass raskt.

– En tabbe

Norsk studentorganisasjons (NSO) skriver i en pressemelding at de hadde forventet mer av regjeringen

– Tiden er forbi for å bare legge karakterer til grunn for å vurdere om enkeltmennesket har en plass i høyere utdanning eller ikke. Regjeringen hadde en gyllen mulighet til å ta et krafttak for opptak til høyere utdanning, og det er synd at de lar sjansen løpe fra seg, sier NSO-leder Oline Sæther.

Organisasjonen er også kritisk til at regjeringen velger å beholde noen av tilleggspoengene. Akademikerne, som er hovedorganisasjonen for folk med høyere utdanning, er på sin side kritiske til at tilleggspoeng for språk fjernes.

– Det er en tabbe. Jeg er redd for at det vil føre til en enda større mangel på nødvendig kompetanse. Dette må Stortinget rette opp i, sier Akademikerne-leder Lise Lyngsnes Randeberg.

Kritisk til karakteravvikling

Fremskrittspartiet utdanningspolitiske talsperson, Himanshu Gulati, forteller at han er fornøyd med at regjeringen i stor grad ikke foreslår flere av forslagene fra Opptaksutvalget.

Utvalget foreslo mer eller mindre å snu opptaksreglene på hodet fra dagens system, blant annet ved å skrote muligheten til å forbedre karakterer fra videregående.

– Det kan være en rekke årsaker til at enkelte trenger å bedre enkelte karakterer, og det er derfor viktig at privatistordningen bevares, sier Gulati.

Likevel er han sterkt kritisk til at regjeringen foreslår å opprettholde kjønnskvoter og fjerne karakterkravet for sykepleierutdanningen.

– I et yrke der pasientbehandling og korrekt dosering av medisiner er svært sentrale bestanddeler, er språkforståelse og god tall- og matematikkforståelse svært viktig, mener Gulati.

– Feil medisin

Venstre-nestleder Abid Raja mener også at det er helt feil medisin på rekrutteringsutfordringene å fjerne kravet til sykepleierutdanningene. Utdanningspolitisk talsperson Kari Anne Jønnes i Høyre peker på at statusen på sykepleierutdanningen ikke blir hevet ved å senke de faglige kravene.

– For å få flere til å ville bli sykepleiere, må vi gjøre det mer attraktivt med gode turnusordninger som man kan leve med over tid, og som man kan kombinere med familieliv, sier Jønnes.