Målet med satsingen er å bevare produksjonen i Norge og utvikle industriell kunnskap, slik at bedriftene kan være levedyktige i framtida. Dette skal skje ved å ligge helt i forkant av den teknologiske utviklinga. Være «framoverlent», som det heter.
Omstillingsmotor
Prosjektet er satt sammen av mange deler som samlet skal bli et kraftig omstillingsverktøy ved inngangen til det som noe tabloid kalles «den fjerde industrielle revolusjon». Bedriftene, høgskolen, Ikuben, Kunnskapsparken og Møreforsking Molde skal det tenkes framover inn i det ennå ukjente. Ingen vet i dag hva resultatet konkret vil bli, men det handler om å være i forkant av utviklinga.
– Erfaringen er at slike utviklings- og forskningsprosesser genererer nye prosjekt undervegs. Dette er virkelig spennende, sier Hilde Aspås, daglig leder i Ikuben, til Romsdals Budstikke.
Den nye framtida vil i stor grad forandre både industriproduksjon og salg. Nye forretningsmodeller vil dukke opp.
– Alt henger sammen. Dette er en fellessatsing fra mange miljø, sier Aspås.
I en rolig romjulstime på Høgskolen i Molde forklarer fire som deltar i prosjektet hva det hele går ut på.
Nasjonalt internett
Ikubens målsetting er å ta i bruk mulighetene industrielt internettet kan bidra til innenfor industriproduksjon og salg. I dette nettet skal maskiner kunne snakke med hverandre. Og sensorer i produktene skaffer fram informasjon som produsenten kan avlese og bruke.
– Slik skal merverdier skapes. Det handler om å være i en kunnskapsmessig front, skal vi bevare arbeidsplasser i Norge. Brunvoll AS er en av bedriftene som har forventninger til prosjektet, forklarer rektor Hallgeir Gammelsæter, like forventningsfull og engasjert som forskerstaben.
Utdanningsprogram
En del av satsingen er et utdanningsprogram i industrielt internett, i regi av Høgskolen, Molde kunnskapspark og Ikuben. Dette er nødvendig for at bedriftene skal kunne løfte seg i den nye industriverdenen.
25 millioner
Ikubens bedrifter har satt i gang flere forsknings- og utviklingsprosjekt, hvorav det siste, Manufacturing Network 4.0, har vel 25 millioner kroner til disposisjon over fire år. Industriaktører som Brunvoll, Ekornes, Pipelife, Kleven Ikuben og Norwegian Rooms står for 20 prosent av finansieringen. Resten dekkes av Forskningsrådet.
En stor del av pengene vil gå til fire doktorgradsstipendiat, der to tilknyttes Høgskolen i Molde og to til NTNU i Trondheim.
De to i Molde skal ta for seg industrielt internett og bedriftenes innovasjonsevne.
Fylkeskommunen har bevilget penger til et femte stipend.
Protoypelab snart klar
Det later til å være tid for flere nyvinninger ved Molde Campus. I løpet av våren skal Ikuben og Kunnskapsparken ta i bruk et nytt laboratorium, som har fått navnet «ProtoMore Industrial Innovation Lab». Laboratoriet skal hjelpe bedriftene med å få fram nye prototyper på en billigere og raskere måte enn i dag.
– Vi skal ta utgangspunkt i kundens behov når prototyper utformes og testes. Eksperimenteringa vil skje på en effektiv og rask måte. Vi skal bygge prototyper med enkle materialer, og ha med folk med ulike utgangspunkt til å utfordre tilvante tenkemåter. På dette viset håper vi å få fram bedre produkt raskere, forteller Hilde Aspås.
– Hvilke produktgrupper kan dette handle om?
– Produkt som har med maritime bransjer å gjøre – olje og gass, aluminium, lys, trådløs teknologi – et vidt spekter av bransjer. Ikuben omfatter bedrifter fra hele fylket, hoveddelen fra Romsdal. Jeg vil tro flere kommer til etter hvert, sier Ikubens daglige leder.
Allmenngyldig
Forskningsprosjektet i Molde omhandler kunnskap som er relevant for hele landet. Også derfor har det vunnet fram i kampen om forskningsmidlene.
– Det er veldig spennende å jobbe med framtida på denne måten, og viktig at vi får til denne linken mellom akademi og industri. Gjennom Ikubens praksis siden starten i 2009 har vi sett hvor viktig dette samspillet er, sier Aspås.
Framoverlent
De fire legger vekt på at framtida vil være annerledes enn nåtida. Da lover det godt at industrien i Møre og Romsdal er framoverlent og bevisst på at den må gripe muligheter som ny teknologi gir.
At Ikuben og akademia har fått til en felles strategi med kompetanse som fellesnevner, gir et godt utgangspunkt, sier de.
----------------------------------------------
Forventer mye
– Ethvert land som ønsker å opprettholde velstand og utvikling må beholde og utvikle en egen, avansert industriproduksjon, sier administrerende direktør Odd Tore Finnøy i Brunvoll AS.
Til fagbladet Logistikk & ledelse uttaler Finnøy, som også er styreleder i Ikuben, at altfor lenge har svaret på framtida for norsk industris framtid i hovedsak vært: Outsourcing og innovasjon.
– Utsetting av produksjon er vel og bra i mange tilfeller, men ingen universalløsning. Hos Brunvoll sa vi allerede på 90-tallet at utsetting av produksjon ikke skulle være en hovedstrategi.
Men alle slike vedtak må ha den nødvendige fleksibiliteten. Vi kommer for eksempel aldri til å utføre støping. Kompetansen har vi ikke i nødvendig grad, i bedriften. Her mangler produksjonsutstyr og rutiner, og vi ser at andre kan lage billigere alt vi trenger på dette området, slår direktøren fast.
Nasjonal betydning
Om samarbeidsprosjektet med Høgskolen sier Finnøy: – Vi er ubeskjedne nok til å forvente nasjonal betydning, og vil arbeide mot å komme med konklusjoner og anbefalinger som kan være retningsgivende for norsk industriutvikling i mange, mange år. Jeg ser for eksempel for meg helt nye verdikjeder, som kan få stor betydning, ikke bare for produksjonsindustrien. Disse verdikjedene skal utnytte IKT og hele bredden i moderne informasjonsteknologi slik at disse på en langt mer organisk måte blir del av bedriftene.
IKT-sprang
Finnøy vektlegger at informasjonsteknologi må ta spranget fra å være et hjelpeverktøy på skrivepulten eller i deler av produksjonen, til å tas i bruk for å hente ut alle de muligheter som ligger i en kompetansestyrt verdikjede. For eksempel kan en spørre om thrusterne Brunvoll selger i dag, nødvendigvis må tilhøre kunden. Effektivisering av datasystemene åpner kanskje for at de kan selges som del av en større kompetansepakke.
– De som kjenner, og har detaljert kompetanse på motorene, er jo egentlig folkene hos oss. De kan derfor kanskje være de beste til å administrere driften av dette intrikate maskineriet. Med god programvare kan de overvåke hver bolt og skrue døgnet rundt, mens thrusterne er i skip som opererer hvor som helst i verden, under alle tenkelig forhold. Fra Molde kan operatørene gripe inn, sjøl om fartøyet er på andre sida av kloden, høgttenker Brunvoll-sjefen.