To radarer, altså et radarpar, surrer og går for fullt på marka til Nils Arne Myklebust rett ovenfor Osbrua. Takket være observante lesere gikk ikke dette under radaren til Romsdals Budstikke. Vi gikk oss på Nils Arne Myklebust og hans fire gjeterhunder, og grunneieren kunne fortelle at det dreier seg om et fugleforskningsprosjekt styrt av Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim. Ok, da var vi så langt.
Mange lurer
– Jeg har hatt disse radarinstallasjonene på marka mi i litt over ei uke. Det er mange som lurer fælt på hva det er som foregår. Nå får de vel svar på det, ler Myklebust.
Vi ringer NINA og får svar fra ornitolog og fugleforsker Bård Stokke (46). Han kommer til alt overmål fra Storlandet i Gjemnes, og er leder for et prosjekt som på sett og vis er unikt. Han gir oss svaret på radarmysteriet.
– Vi i NINA driver med oppdragsforskning, og vi jobber mye med vindkraft og kraftlinjer, med den problematikken det kan medføre for fuglelivet. Rundt årsskiftet fikk vi en forespørsel fra Statnett og NVE om vi kunne bruke en avansert fugleradar for å se på effekten som merking av kraftledninger har på fugler. Og da er området i Osen spesielt interessant og aktuelt, forklarer Bård Stokke.
Grisehaler
– Det går ei stor kraftledning rett over Oselva, og deler av den har Statnett merket med såkalte «grisehaler». Det er grå installasjoner festet på kraftlinja for å gjøre den mer synlig for fuglene. Poenget er sjølsagt at fuglene ikke skal fly seg på kraftlinja, men endre kurs og dermed unngå en svært uviss skjebne. Vi vet at kraftlinjer er et problem for en god del fugler, blant annet svaner og gjess, sier forskeren fra Gjemnes.
Fagmiljøet fant ut at Osen på Kleive passer perfekt. Der har Statnett merket et spenn over Oselva, hvor det er stor fugletrafikk med mye vannfugler, ender, gjess og svaner. Disse trekker langs elva. Det er her radaren kommer inn i bildet. Rettere sagt to radarer. En horisontal som står på taket av en liten lastebil, og en vertikal som er montert på et stativ rett ved.
– Den horisontale fanger opp alle flygelinjer, mens den vertikale får med seg høgda. Det er som en radar på en båt eller en flyplass, bare at utstyret er modifisert til å finne mindre objekter, som fugl. Vi satte ut radaren for noen uker siden, i en skog, men dette var ikke optimalt for radarstrålene. Nils Arne Myklebust viste stor velvilje og lar oss låne marka hans i stedet. Det er vi takknemlige for. Nå er prosjektet godt i gang. Det er et pionérprosjekt, som ikke har vært prøvd ut før i Norge, sier Bård Stokke.
Fjernstyres
Alt som skjer kan styres fra Trondheim, hvor forskere logger seg på og følger med all aktivitet. Så skal det sammenliknes med umerkete spenn i nærheten, for å se om Statnett sin kostbare merking har den effekten man håper på.
– Det er jo ingen vits å bruke penger på merking med «grisehaler» hvis de ikke får fuglene til å endre kurs og dermed unngå kraftlinja. Da må man i så fall finne fram til bedre metoder for merking, for eksempel grisehaler med ulike farger i stedet for grå. Det er dette vi skal finne ut av i Osen, sier Stokke.
Radarene skal være i drift fram til 20. oktober, for da er det viktige høsttrekket over. Hele prosjektet koster rundt 800.000 kroner.
– Det vi forventer og håper er at prosjektet vil vise at fuglene oppdager «varslingen» på kraftlinja og endrer kurs. En viktig del av prosjektet er å plotte inn hvilke fugler det er snakk om. Radaren gir oss informasjon om størrelsen på fuglene, men ikke hvilken art det er. Jeg skal til Osen på mandag for å se nærmere på fugletrafikken. Da bruker jeg også kikkert for å verifisere det vi ser på radarskjermen. Radaren kan faktisk «lære» seg hvilke fugler det er snakk om dersom man får verifisert nok datapunkt visuelt. Vi skal samle inn mye data framover, og så skal alt dette analyseres før vi kan utarbeide en konklusjon. Det er et spennende prosjekt som jeg gleder meg til å jobbe mer med i høst, sier Bård Stokke.