Psykolog og fagleder i Aleris Ungplan & BOI AS Region Nordvest, Jarle Fure, vet hva han snakker om. Fure har jobbet i det private barnevernstiltaket «Alice» bodde hos i Molde, nesten siden oppstarten på Eide tidlig på 2000-tallet.

– Det kreves mye av personalet hos oss. «Kjemien» må stemme. Det handler om å ha en evne til å skape trygghet rundt seg. Til å være tålmodig og omsorgsfull, sier Fure, og peker på betydningen av både utdannelse og god opplæring internt.

– Ungdommene som kommer hit er veldig forskjellige, så vi trenger voksne som kan opptre forskjellig også. Men vurderingsevnen må være god. De kan bli satt i krevende situasjoner, sier Fure.

Vil være «normale»

Psykologen ønsker ikke å uttale seg om enkeltbeboere, og understreker at det er stor forskjell på ungdommene deres.

– Det gjelder både problematikken og nettverket de har. De fleste vil jo være vanlige ungdommer, men opplever at de ikke har det sånn. De kan oppleve liten mestring i livet sitt. Det er en jobb å snu det. Vi må lete etter egenmotivasjon, og det tar tid. Spesielt hvis man er et sted man ikke ønsker å være, sier Fure.

Mot sin vilje

Ungdommene hos Aleris er mellom 13 og 18 år, fordi det er et uttalt mål i dagens barnevern at barn under 12 år ikke skal på institusjon, men i fosterheim eller i forsterket fosterheim.

Mens det for noen er en fordel å være nær sitt opprinnelige miljø, er det for andre en fordel å være langt unna.

Når bakgrunnen for oppholdet er et omsorgsvedtak fattet av barnevernet, handler det om å gi barnet omsorg. Med et vedtak etter atferdsparagrafen skal de i tillegg tilby behandling.

– Hvordan er det å ta imot ungdom som ikke vil være hos dere?

– For de som kommer hit mot sin vilje, er det utfordrende. Barnevernet i heimkommunen har laget en tiltaksplan. For oss er det alfa og omega å opprette en god relasjon. Det forutsetter trygghet og motivasjon, og kan ta lang tid. Det kan være vanskelig å endre et menneskes atferd når man er et sted man ikke ønsker å være, forteller Fure.

Siste utveg

Psykologen viser til at mens noen synes det er greit å komme til dem, er andre i stor opposisjon og vil vekk. Ungdommene skal ha medbestemmelse, samtidig som de trenger stabilitet. Det er vanskelige avveininger å foreta.

– Hva er alternativet for ungdommene om de ikke vil være hos dere?

– Ungdommene har rett til å ta opp spørsmål om hvor de skal bo, og klage på vedtak om flytting til institusjon. Dette kan drøftes med saksbehandler i barnevernstjenesten, og Bufetat som avgjør hvilke institusjon barnet skal flyttes til, det kan tas opp med fylkesmann, og de kan benytte advokat for å anke saka. Før barnet plasseres i institusjon er det gjerne forsøkt flere hjelpetiltak først, som for eksempel fosterheim. Når det ikke er mulig, kan det å bo hos oss være en veg mot en annen løsning på sikt. Målet kan være fosterheim, å flytte heim eller til egen hybel eller leilighet, forteller Fure.

Som foreldre

Den såkalte medleverturnusen en av de faglige grunnsteinene for Aleris barnevern. Da bor ansatte sammen med ungdommen i 3–4 døgn, og sover i boligen. Tanken er at det skal gi større stabilitet og være mer som en normal heim.

– En mann og en dame er ett team, et «foreldrepar». En turnus er tre team med to foreldre. Noen tiltak har våken nattevakt i tillegg, forteller regiondirektør Karianne Havnes.

En ungdom på et såkalt enetiltak kan derfor ha to til tre ansatte med seg til enhver tid.

– Det er en risikovurdering i forhold til rammene på 2 til 1-bemanningen. Aleris har flere av de med mest utfordringer. Vår fordel er at vi skreddersyr tiltakene, sier Fure.

Må ta valg

Antallet enetiltak i privat barnevern har økt mye de siste åra. Også hos Aleris Region Nordvest.

– Det er ulike grunner til det. Det gjøres en individuell vurdering, og er noe som avgjøres av Bufetat, sier Fure og Havnes.

– Er det ikke lett å bli ensom når man bor i et enetiltak, prisgitt kontakten med voksne ansatte?

– Det er forskjellig. Vi forsøker å lete etter aktiviteter og nettverk som er av «det gode». Så kan man spørre seg om vi vet hva det er, men vi er nødt til å ta noen valg, sier Jarle Fure.

– Bufetat plasserer hos oss for å gi dem et bedre liv. De trenger mye voksenkontakt. Noen barn og unge trenger modne omgivelser, som kan lese dem. De kan ha vansker med å regulere seg sjøl følelsesmessig og atferdsmessig, sier psykologen.

Fure peker på at Aleris jobber mot målene i tiltaksplanen fra barnevernstjenesten og også kan være en del av behandlingsplanen fra BUP (Barne- og ungdomspsykiatrien).

– Vi forvalter ikke sannheten sjøl. Det er et spesielt bomiljø. Det er ungdommenes funksjon utenfor bomiljøet vi jobber mot. Det er komplisert, sier Fure.

Økte krav

Aleris Ungplan & BOI AS selger institusjonsplassene til staten via Bufdir. Bufetat Midt står for godkjenningen og etterfølgende kontroll, mens Fylkesmannen står for tilsyn av barnets vilkår, som for eksempel tvangsbruk.

– Vi har dessuten hyppig kontakt med barnevernet i heimkommunen deres, sier regiondirektør Karianne Havnes i Region Nordvest.

Hun viser til at kompetansekravet for institusjonene ble skjerpet i 2004.

– Vi har mange lover og regler å forholde oss til, og tar det på alvor. Det går på alt fra bygning til personaltetthet, kompetanse og ruiner. Det er et krav om at minimum 50 prosent av de ansatte skal ha en relevant utdanning. Det kan være vernepleier, sosionom, barnevernspedagog, lærer med spesialpedagogikk eller psykiatrisk sjukepleier, forteller Havnes.

– Taushetsplikt

Aleris Region Nordvest er kjent med at Romsdals Budstikke skriver om en tidligere beboer hos dem, men ønsker ikke å gå inn på jentas historie av hensyn til henne.

– Kan dere bekrefter at jenta fra Årølia fortsatt er under Aleris sin omsorg?

– Av hensyn til taushetsplikten kan vi ikke uttale oss om plasseringssted som gjelder konkrete ungdommer, sier regiondirektør Havnes.

– Hva var viktig/sentralt for tilbudet dere ga henne i Molde?

– Barnevernstjenesten og Bufetat vurderer i hver enkelt sak hvilket tiltak de mener er best for ungdommen. Sammen med barnevernstjenesten og Bufetat vurderer vi hvordan tiltaket bør være for å best mulig møte ungdommenes behov.

– Vi kan ikke kommentere enkeltsaker, men generelt kan vi si at med ungdom med krevende atferd er det en målsetting å forsøke å skape en trygg base, lage en heim i eget hus, og bestrebe oss på å ha stabile omsorgspersoner rundt ungdommen. Selve metodikken i denne saka vil det ikke være riktig å komme inn på, av hensyn til taushetsplikten.

– Generelt kan vi si at for mange ungdommer i slike tiltak er man opptatt av å utvikle evnene til følelsesmessig og atferdsmessig sjølregulering, sier Havnes.

– Tenker dere i ettertid at tilbudet hun fikk hos dere var bra nok?

– Slike tilbud vil aldri bli bra nok, men vi vil ikke gi slike tilbud uten at vi i samarbeid med barnevernstjeneste og Bufetat mener at tilbudet er dekkende for barnets behov. Det er også verdt å merke seg at mange ungdom i barnevernet også gjerne får en mer positiv oppfatning av sitt barnevernsopphold når de er eldre, får sett oppholdet i perspektiv og forstår mer av hvorfor barnevernet tok over omsorgen, sjøl om de ikke nødvendigvis var fornøyd mens de var i barnevernet, sier Havnes.

Faktaboks: Aleris Region Nordvest

  • Aleris Ungplan & BOI AS Region Nordvest dekker Nordvestlandet med regionkontor i Molde.

  • Består av fem bofellesskap i Molde, Eide og Fræna med til sammen 16 godkjente plasser for ungdom mellom 13 og 18 år.

  • Institusjonene het tidligere Bolli Bofellesskap og Interaktivt barnevern AS.

  • Godkjenningen omfatter alle plasseringsparagrafer i barnevernloven.

  • Har omkring 40 fast ansatte, 70 inkludert vikarer og nattevakter.

Kilde: Aleris