Ifølge VGs skattekalkulator ender Molde kommune opp med den nest høgeste snittinntekten i Møre og Romsdal. Kun øykommunen Sandøy går forbi, og det med god margin. Mens de 1026 skattyterne i Sandøy i snitt har 365604 kroner i inntekt, har Moldes 22498 skattytere 313289 kroner i snittinntekt.
– Sandøy er jo på en måte en unntakskommune, hvor det er ganske mange sterke gründere, som har store ressurser. Fordelt på ganske få innbyggere blir det et høgt snitt. Vi i Molde er nærmere normalen, sier Torgeir Dahl.
Ordfører i Sandøy, Oddvar Myklebust, sier det ikke har så mye å si for kommunen at de har høg snittinntekt.
– Det betyr ikke noe for oss. Skatten jevnes jo ut av staten, så det gjør ikke stort for kommune. Ellers synes jeg folk må få tjene det de vil, sier Myklebust, som ikke er spesielt interessert i skattelistene.
Høg utdanning
For Molde har heller ikke høg snittinntekt noen store utslag på kommuneøkonomien.
– Sjøl om det betyr litt for oss å ligge på et godt nivå, så jevner dagens skatteregler ganske bra ut, slik at vi sitter igjen med veldig lite mer i netto enn andre kommuner, forklarer Dahl.
Han tror det kan være mange årsaker til at Molde har høgere inntektssnitt enn resten av fylket. En av de er utdanningsnivået.
– Det vi vet med sikkerhet er at vi har høgere utdanningsnivå enn Ålesund, og betydelig høgere enn Kristiansund. Det gjenspeiler seg litt i inntektsnivået. I tillegg har vi veldig høg yrkesdeltakelse, poengterer ordføreren.
Han ser også at de i Molde er en del skattytere med høg inntekt. Sjøl har han erfaring med å ligge øverst på lista fra da han solgte aksjene i bokhandelen på Dahl-hjørnet.
Flere inntekter
– Det er vanskelig å si om det er arbeidsinntekter eller kapitalinntekter på lista. Det er greit å være litt bevisst på at det kan være mange årsaker til at noen ligger høgt på lista. Å selge seg ut av en virksomhet kan gi ekstra høg inntekt ett år, sier Dahl.
Sjøl står han oppført med 1 307 837 kr i inntekt, som er mest av ordførerne i Romsdal, slått av Harry Valderhaug (KrF) fra Giske med 1 685 029 kroner og Arnulf Goksøyr (H) fra Herøy på fylkesplan. Sistnevnte tjente 2 735 615 kroner, hvorav en stor andel kom fra et overnattingsfirma han eier og som leide ut mage plasser til UDI som akuttmottak.
Det er et eksempel på Dahls poeng om at de ekstra høge inntektene ikke nødvendigvis skyldes høg arbeidsinntekt.
Krevende jobb
– Det er ikke ordførerlønna mi som er så høg heller, den er på under en million kroner. Med noen styreverv og liknende blir lønna det den blir. For egen del har jeg ikke så mye i fradrag heller, så jeg betaler en stor andel i skatt (591 963 kr, journ.anm.), sier Dahl om egen inntekt.
– Vi må alle bidra til fellesskapet, og jeg har ligget høgt på skatt i mange år, og det er jeg veldig bekvem med.
– Hvor mye kan en ordfører tjene utenom ordførervervet?
– Det varierer. Mange har jo engasjement før de går inn i den jobben. og det er varierende hva som kan videreføres. Ordførerjobben er i alle fall for min del så krevende at man ikke rekker å gjøre så mye annet, sier Dahl.