MOLDE: – Det var et sjokk å lese om resultatet fra Fylkesmannens tilsyn i avisa, for det ble sterkere når det kom fra noen andre, forteller Laila Kjerstad til Romsdals Budstikke.
– Utfordringen med lokalene visste vi jo godt om fra før, men at man skal ha politiattest for å jobbe med barn og opplæring i førstehjelp, det tok vi som en selvfølge! fortsetter Kjerstad.
Skrev leserinnlegg
Kvinna er mor til tvillinger med Downs syndrom og autisme, som bruker skolefritidsordningen (SFO) og får avlastning på Røbekk hver tredje helg. Hun sitter også i styret til Norsk forbund for utviklingshemmete (NFU) sitt lokallag for Molde og omegn.
– Når Fylkesmannen sier at tilbudet til barna våre, det mest verdifulle vi har, ikke er forsvarlig, er vi nødt til å gjøre noe, sier Kjerstad om innlegget NFU har skrevet til Romsdals Budstikke og Molde kommune.
Foreningen beskriver det de mener er åpenbare svakheter ved tilbudet og uttrykker sterk bekymring over tilbudet Molde kommune gir til funksjonshemmete barn og ungdommer.
Beskjed til politikerne
Lokallaget ønsker å ha faste samarbeidsmøter med Tiltak funksjonshemmete, som driver avlastningstjenesten. Sist de møttes, var i september i fjor.
– Vi tok opp disse temaene på møtet, men opplevde at det mest bare ble en «registrering» av vårt syn. Disse spørsmålene må høgere opp, skal de løses, sier Kjerstad.
– Har du i så fall noe du vil si til politikerne i kommunen?
– At det er dårlig ivaretakelse av familier med funksjonshemmete barn. Når man går og bekymrer seg for at tilbudet ikke er ikke tilrettelagt for de behovene barna våre har, virker tilbudet motsatt. «Sitter han på rommet og er lei seg nå, fordi noen skriker på gangen?» kan man tenke. Det er nok en tilleggsbelastning for mange, sier Kjerstad.
Svelger kameler for å overleve
Hun viser til at foreldre til funksjonshemmete allerede har en stor belastning.
– Man orker ikke å ta alle kamper, og tenker: Jaja, slik er det noen år. Så får de egen bolig som voksne. Som pårørende er det så mye som skal ordnes og avtales hele tida, og noe må man bare akseptere for å greie hverdagen. Men nå var det nok. Jeg greide ikke å la dette passere uten å si fra, sier hun.
Sjukeheimspreg
Sentralt i kritikken står de uegnete lokalene på gamle Røbekk sjukeheim, som gjør det vanskelig å tilpasse tilbudet til alle de sårbare barna, 24 i alt i dag, mener både NFU og Fylkesmannen.
Kjerstad minnes første gang hun leverte tvillingene der for 3,5 år siden, da avlastningstjenesten for funksjonshemmete flyttet ned fra Råkhaugen.
– Det har blitt bedre siden, men førsteinntrykket var veldig sjukeheim. Tidligere hadde vi hatt privat avlastning. Det var fortsatt sjukeheimsdrift i 1. etasje, og det luktet «sjukeheim» i gangene. Jeg hadde mest lyst til å sette meg ned og grine. Å levere fra seg guttene sine da, var tungt, forteller hun.
Ifølge Kjerstad vet hun om foreldre som ikke søker om avlastning fra kommunen, fordi de vet at tilbudet da vil være på gamle Røbekk sjukeheim.
– Men de fleste av oss er jo helt avhengige av et slikt tilbud for å ivareta helsa og kunne holde seg i jobb, sier hun.
Må stole på de ansatte
NFU peker på at kommunen har et stort ansvar, men vil ikke kritisere de ansatte.
Organiseringen av tilbudet, med en såkalt ønsketurnus (se leserbrev), er imidlertid utfordrende for stabiliteten.
Noen barn har manglende språk og er avhengig av kjente personale som kan tolke deres ønsker og behov. Dersom dette ikke blir ivaretatt, kan barna si ifra ved å bli sinte, utagerende eller triste, skriver NFU.
– Mine barn har for eksempel ikke språk til å fortelle om helga si, men kan fortelle med tegn for høg lyd og tårer. Da er det viktig at personalet gir god beskjed om hva som har skjedd. Jeg vet at de gjør sitt beste i hverdagen, men de fysiske begrensningene i lokalene gjør det vanskelig å skape trygghet og forutsigbarhet for alle barna, sier Laila Kjerstad.
