OPPDAL: Ragnhild ser tilbake på en sesong med litt for mange nedturer. Målet var at hun i vinter skulle stabiliserte seg som toppkjører. Men slik ble ikke sesongen for den ambisiøse 23-åringen. Det skal mer til enn NM-gull og 7. plass i World Cup på tampen for å berge sesongen for Rival-jenta.

Torsdag vant hun utfor og fredag vant hun både super-G og slalåm i superkombinasjonen på «hjemmebanen» i Oppdal. Det var med tre år på skigymnaset i alpinbygda karrieren skjøt fart.

Mental nedtur

Familie og venner er på plass, og det er mange som vil ha et ord med den smilende alpinisten. For smiler gjør Ragnhild, sjøl om hun er skuffet over vinterens kjøring. Kurven hun har tegnet på et ark fra hun var 16 år og fram til i dag er stort sett en eneste stor opptur. Fram til årets sesong.

– Min karriere har egentlig alltid gått oppover. Etter at jeg vant gull i junior-VM og begynte å vinne FIS-renn og E-cup, pekte kurven bratt oppover. Det er tre-fire år tilbake i tid. World Cup gjorde at det ble mer krevende å hevde seg og kurven flatet derfor noe ut. Oppturen fortsatte i fjor sjøl om det egentlig bare var en helt grei sesong. I år har det buttet litt mye imot. Teknikk og fysikk er ikke det Ragnhild tenker mest på. Det sitter mellom ørene.

Prestasjonsangst

– For første gang har jeg opplevd det jeg vil kalle prestasjonsangst i renn. Årsaken til at jeg ikke er fornøyd med årets sesong tror jeg ligger i hodet. Jeg har opplevd å kjøre bra på treningene for deretter å skuffe i konkurranse like etterpå. Jeg oppsummerer det som et frustrerende år med gode treninger og dårlige konkurranser. Hvordan jeg skal trene på det? Ja, si det. I løpet av sesongen har jeg blitt bedre kjent med meg sjøl. Det er fordelen med nedturer. Nå vet jeg hvordan jeg takler motgang, og at ikke alt ikke bare er fryd og gammen. Sånn sett har jeg lært mye. Det er viktig å venne seg til at ingen karrierer bare peker oppover, forklarer hun. 7. plassen i storslalåm for få uker siden var vinterens beste renn.

Toppmotivert

– Med tanke på den sesongen jeg har hatt med de mange nedturene, var det greit med en opptur nå mot slutten. Jeg ser det som en liten seier at jeg klarte å snu etter mange dårlige prestasjoner. Sjøl om årets sesong ikke innfridde er jeg fortsatt like motivert og sulten. Litt kjipt og demotiverende har det vært, men det er viktig å lære å takle dette.

Hun forteller at VM i Sveits er det hun ser fram til. I tillegg har Ragnhild satt seg som mål om å bli en stabil løper som plasserer seg blant de ti beste i WC-rennene.

– Er det slik at det må bli gull i alle øvelser for at du skal bli fornøyd med uka på Oppdal?

– Det hadde vært konge. Skal jeg lykkes, må jeg gi full gass. Det er mange gode som er med i NM. Ikke minst blir Nina Løseth den største utfordreren i storslalåm. Det alltid stas å vinne NM-gull.

Hjem til Molde

– Når en ny sesong er i gang kan jeg ikke forvente å vinne første renn. Etter hvert må jeg lære meg å være i favorittposisjon. Nettopp det har jeg fått erfare denne sesongen. Sånn sett tror jeg det blir litt enklere å takle neste sesong ved at jeg skal kjempe meg opp igjen, sier hun.

– Det er dette livet jeg har valgt. Det hender noen ganger at jeg spør meg sjøl om hvorfor jeg «inn i granskauen» holder på med dette, men i det store og hele er jeg glad for at jeg og kan holde på med dette, sier Ragnhild Mowinckel, som rekker noen dager hjem til Molde når NM-uka på Oppdal er over.

Etter det blir det en måned til med skikjøring, samlinger på Lillehammer og Røldal samt noen FIS-renn før årets lange sesong endelig er over.