– Nå må vi få stemplet byggesøknaden og komme i gang, smiler Evelyn og Rune Skeide i solskinnet utenfor den gamle BP-stasjonen i Isfjordsvegen.
I gang har de jo vært en stund, men det er mest på papiret.
– Vi har lagt bak oss de geologiske og tekniske analysene av bygget og vi har gravd i veggene for å se om bygget kan klare å stå i 100 år til. Det sier ekspertene at det kan, sier Rune og forteller at det ikke er store skader på bygget, men at de har en vannlekkasje de må gjøre noe med.
De vil ta i bruk hele bygget og hovedinngangen vil være fra toppen av Gamle Romsdalsvegen, men det vil også bli mulig å gå inn fra Isfjordsvegen nedenfor.
– Ved hovedinngangen vil det bli et lite barområde, bokstavelig talt lite, pluss uteservering, når været tillater det, forteller Rune.
Åpnet kjøkken
Det vil bli en innvendig trapp ned i spiseområdet, som vil ha plass til mellom 50 og 70 gjester.
– Kjøkkenet vil være helt åpen. Helt sentralt i konseptet, er at all mat vil bli tilberedt over åpen flamme på en kjempepeis. Ovn og komfyr er erstattet med lyden av bjørkeved som brenner, sier Rune fornøyd.
I tillegg vil de bygge et lite tilbygg ved siden av for å kunne leve opp til krav rundt ventilasjon og renovasjon, uten å måtte endre på det eksisterende bygget.
– Det nye tilbygget vil bli gravd ned så langt som mulig for ikke å dekke for det bygget vi tross alt prøver å bevare. På taket av dette bygget vil det være uteservering, forteller Rune.
Kultur- og krigsminne
Den gamle BP-stasjonen, som nå vil få initialene UR, er fredet og når den skal bygges om til restaurant, er det mange ting det ikke kan forandres på. Som fasaden.
– I en sånn prosess er det mange hensyn å ta. Vi skal ta vare på historien samtidig som vi skal kunne drive kommersielt. I tett samarbeid med fylkeskommunens eksperter på området, har vi jobbet oss igjennom historien og dagens behov, sier Rune.
Ny kjøkkensjef på fjellet: – Skal bli blant de beste i Norge
De var litt bekymret før de startet opp. De hadde jo hørt at fylket kan være den «store stygge ulven» som sier nei til alt.
– Det har ikke vi opplevd. Vi har hatt konstruktive diskusjoner og sluttresultatet er noe vi alle er fornøyde med. Vi må også skryte av plan og byggeavdelingen i kommunen som har hjulpet oss med å navigere rundt i regelverket og skjemaer, påpeker Rune.
Skal bli slik det en gang var
De vil ta huset tilbake slik det var i starten i 1954, da det ble bygget opp igjen etter bombingen under krigen.
– Vi har blitt reine historikere. Det har gått utallige timer med til å lete etter bilder og lese gamle byggedokumenter for å finne ut hvordan det egentlig så ut, sier han.
På Instagram har de lagt ut en del av bildene de har funnet og fått tilsendt, og responsen har vært stor.
– Det har vært morsomt å oppleve engasjementet dette prosjektet har skapt. Mange har et forhold til bygget, enten de hadde sin første slåsskamp på «Snackbaren» eller om de kjøpte sin først bil der. Historiene har vært mange, smiler Rune.
De forteller at de har funnet mange tegninger av bygget, men få som er blitt brukt til noe. De har bestemt seg for at portene skal se slik ut de gjør i dag, men at de ikke skal kunne åpnes. De vil også endre takkonstruksjonen.
– Vi tar vekk treverket og setter opp en gul blikkgesims. Og så skal selvsagt betongen og muren utenfor her restaureres, samt den utvendige, bratte trappa, forteller Rune.
Ambisiøse
Men som de sier, innholdet i bygget er like viktig og der er de ambisiøse.
– Vi har utfordret oss selv på hvor grønt vi kan få dette til. Vi gjenbruker et gammelt bygg, og vil få til en miljøsertifisering av både bygget og driften. Pluss at maten skal være 90 prosent økologisk, sier Rune og presiserer at selv om de tar det grønne valget, vil ikke kunden måtte forholde seg til det.
– Gjestene skal bare nyte et godt måltid. Vi skal sørge for at det er bærekraftig. Kanskje vi kan bli en del av den grønneste gata i fylket – eller Norden. Det er jo andre spisesteder her som tar de samme valgene som oss. Vi klarer jo ikke dette alene, og med flere på laget, kan vi kanskje få til det som man har på Grünerløkka, smiler Rune.
Han gleder seg spesielt til å lage all maten på den store peisen.
– Vi vil tilbake til den gammeldagse måten å lage mat på, og peisen skal fyres opp med lokal bjørkeved.
– Fra Marstein da eller?
– Det var det da. Det er dårlig med bjørk der, smiler Rune.
De to har nemlig satt huset sitt ut for salg for å flytte inn i et minihus, som er under oppføring på Marstein.
– Men navnet på restauranten er jo ikke akkurat lokalt. Urban Redneck – hvorfor akkurat det?
– Vi har kombinert det jålete fra byen med det røffe fra landet. En kombinasjon av to verdener, akkurat som vi er, ler Rune og ser bort på Evelyn.
– Ja, Rune er fra byen og jeg er rednecken som har vokst opp på Brønnsletta, gliser Evelyn.
Røff stil
Også maten skal gjenspeile navnet.
– Her blir det ingen hvite duker, og små retter du knapt ser. Vi skal ikke bruke masse tid på å legge maten på tallerkenen, men skal ha et moderne, røffere uttrykk, forsikrer Rune, og forteller at det kommer til å bli mye fermentering, salting og røyking.
De hevder de vil gå mot strømmen på flere områder.
– Vi vil innføre 4-dagersuke for de ansatte. Det gjelder ikke nødvendigvis åpningstidene. Vi vil ha skiftordninger. Man må ha lov til å ha et liv ved siden av jobben, påpeker Rune.
De vil også sørge for plass til lærlinger.
– Vi har lyst til å være en grunn til at unge går inn i bransjen. De skal ikke måtte flytte til Oslo for å bli kokk. Vi satser på helårsstillinger, men i januar er restauranten stengt. Da skal vi sole oss, og ta igjen 10 år uten ferie, gliser Rune.
Spente
De to er veldig spent på prosjektet og synes det er både fantastisk moro å utvikle et prosjekt som betyr noe for lokalsamfunnet, men er også veldig nervøs foran oppgaven.
– Det er et selskap bak eiendommen; Tennis og Bolivar Eiendom. Hvem er de?
– He he, det er barna våre Dennis og Oliver. Når de var mindre, gjorde de aldri noe galt, men det var Tennis og Bolivar som var synderne. De to har kommet seg rett inn i styret i selskapet og skal være med på å drive bedriften fremover, forteller Rune.
– Hva er tidsaspektet på prosjektet?
– Nå har vi gjort alt forarbeidet og vår søknad kommer ikke som noen overraskelse på noen. Vi regner med en grei saksbehandlingstid.
– Blir det i år?
– Ja! Vi har jo brukt kjempelang tid i vår verden. Og når vi først kommer i gang, vil det går fort. Huset står jo her. Vi regner med åpning til høsten. Men vi har jo tatt feil på tidsplanene før vi, ler Rune.