«Opprette fast betaling?». Det er nettbanken som spør. Jeg kikker ned på de to gule strimlene jeg har fått i gave av parkeringsselskapet. Jeg burde svare JA. Det er nemlig ikke første gang de gule bøtene ligger festet under vindusviskerne. Jeg som var så glad i gul! En frisk og morsom farge som jeg forbinder med sol og sommer. Det har det blitt en brå slutt på. Heldigvis har jeg fortsatt et godt forhold til min favorittfarge blå.

Men huff. Jeg som nesten aldri har fått en bot før. Nå har jeg blitt overøst av disse gule rakkerne. (Riktignok fikk jeg en gang 500 kroner i gebyr for å stå på handicap-parkering, noe jeg skammet meg dypt over. På det tidspunktet jobbet jeg som ergoterapeut. Skulle liksom bidra til å legge tilrette for aktivitet og deltakelse. Jeg burde betalt dobbel bot.)

Men hva skjedde? Easypark skjedde. Jeg var jo knallmoderne, følte jeg, da jeg lastet ned appen som kan starte parkering med noen tastetrykk og et snurr på tidshjulet. Så slipper man å stå ute i regnet og vente på de uuuuurtreige parkeringsautomatene som, når man betaler med kort, jobber så sakte at man kan mistenke dem for å sende kortet fysisk inn til banken for godkjenning.

Jeg registrerte Mazdaen. Og det tok ikke mange uker før jeg så den første gule kveilen under viskeren. Hadde glemt å forlenge parkeringa. Javisst hadde jeg forlenget den da jeg kom på det, men da hadde allerede parkeringsvakta vært der. Det hadde jeg ikke sjekket, da. Og endte med å betale både avgift og gebyr. Litt dumt, kanskje. Men enda dummere at det skjedde igjen litt seinere. Og enda en gang.

Så dro Mazdaen på verksted, og jeg brukte Volvoen. Den er ikke helt lik Mazdaen. Jeg burde tenkt på det. Men jeg betalte for Mazdaen og fikk bot på Volvoen. Litt dumt, kanskje. Men enda dummere at det skjedde igjen litt seinere. Og enda en gang. Mazdaen sto i alle fall veldig lovlig på verkstedet i Fræna.

Men så skjedde det noe som var gledelig. Jeg kunne endelig vise til at jeg hadde betalt! Jeg hadde for en gangs skyld betalt kontant og lagt lappen synlig i ruta. Og der lå det jaggu en bot da jeg kom ut, 20 centimeter fra lappen. Hadde parkeringsselskapet gått ut fra at eieren av Mazdaen var fjern? (I så fall er de ikke helt på viddene.) Haha. Jeg gosset meg da jeg kunne sende bilde og klage. Og fikk medhold. Det fikk jeg derimot ikke da jeg klaget på at jeg hadde fått bot for Volvoen (og ikke fått med meg at det var Mazdaen jeg hadde betalt for. Selv om det hadde skjedd før. Litt dumt, kanskje. Men det har i det minste ikke skjedd igjen.)

Nå har jeg informert en kollega, så hun kan følge med meg. På selveste bursdagen min kunne jeg strålende meddele at jeg hadde unngått bot, selv om jeg hadde stått 20 minutt for lenge. Det skulle bare mangle, mente min gode hjelper, all den tid jeg var en såpass god bidragsyter til parkeringsetaten resten av året.

Jeg aner ikke, jeg, hvem jeg driver og sponser med denne fjernheten min. Er det Molde kommune? Parkeringsselskapet? Uansett synes jeg ærlig talt jeg fortjener en takk til jul, for alle gode bidrag gjennom 2016. Kanskje ved en blomsterbukett fra ordfører Torgeir Dahl, eller noe sånt. Jeg bidrar jo med dette til å skape arbeidsplasser.

Og neste år. Da skal det bli skjerpings. Bedring, og ingen bot, er målet da. Men om det skulle skje. Vær så snill å fortsett med gule lapper. Ikke endre dem til blå.