Huseiere i Parkvegen vet ennå ikke om de tør juble, men hilser sonekartet som bevarer bydelens egenart hjertelig velkommen.
- Kulturperle
– Vi må vel kunne kalle Parkvegen-området en kulturperle i Molde? sier huseierne i henholdsvis Parkvegen 37 og Margareta Dahls gate 1 stolt.
Vi har bedt Per H. Eide og Jan Petter Aunan, to huseiere i området som foreslås mest bevart mot fortetting i Molde, beskrive sin reaksjon på at de er «innenfor».
– Vi vet vel ennå ikke helt hva dette innebærer, men stemmer det at det skal veie tungt å bevare strukturen og særpreget som er, er det veldig bra, sier naboene.
Protesterte
Sammen med flere naboer protesterte de på et foreslått fortettingsprosjekt i nabolaget sitt, som ikke vil bli mulig med dagens forslag til bevaring.
Solstrand Boliger kjøpte det gamle «Ziegler/Alseth-huset» i Parkvegen og ville bygge to firemannsboliger med tilhørende garasjebygg og gjesteparkering.
– Det estetiske er nå én ting. Det vi først og fremst protesterte på, var den enorme trafikkbelastningen på en allerede overbelastet veg. Det er trangt og uoversiktlig i dag. Det er ikke uten grunn at vi har byens eneste stoppskilt, forteller Eide og Aunan.
Prosjektet er så langt avvist av kommunen fordi det er for stort.
Grønt bevares
De heldige huseierne rundt Parkvegen, Banehaugen og Svenskebyen ligger i områder som kommuneplanleggerne mener har en tydelig og helhetlig struktur, som bør bevares.
Det gjelder eksisterende gate- og hagestruktur og byggevolum. Fortetting skal i hovedsak skje ved å erstatte eksisterende bygningsmasse, sier planbestemmelsene til kartet.
Det omstridte byggeprosjektet i Moldelivegen 35 ville for eksempel ikke blitt godkjent, fordi det ligger i grønn sone.
Må følges opp
Naboene i Parkvegen er spent på hva resultatet av plana blir.
– Det kan jo alltids gis dispensasjoner, men vi håper intensjonen bak den blir fulgt opp. I dag er det flere eksempler på disharmoni mellom eksisterende bygg og ferdighus som settes opp uten tilpasning til omgivelsene, sier Eide.
– Det er kun profitt som styrer utbyggerne. Det kan jeg også forstå. Men krav til tilpasning, slik som i denne plana, vil være bedre for byen, sier han.
Krav til uteareal
Ifølge kommuneplanlegger Halvard Vevang Straume er ordet «bevaringsverdig» litt misvisende, fordi det gir inntrykk av det er bygninger som skal tas vare på.
– Det som skal bevares med sonene i fortettingskartet er spesielle særpreg bydelene har. Det går på bygningsvolum og strukturen i gatene, sier Straume.
– Er plana en slutt på fortetting med firemannsboliger på eneboligtomter?
– Det kommer an på, for man kan jo bygge en firemannsbolig med små boenheter også. Det er selve volumet vi ønsker å styre. Og i tillegg kommer jo de nye kravene til tilstrekkelig ute- og parkeringsområder, sier Straume.
For strengt?
Høringsfristen for kommuneplanen er 19. oktober. Deretter skal innspillene gås igjennom. At vilkårene blir stående like strenge som i forslaget, er ikke Straume helt sikker på.
– Kanskje er det for strengt i enkelte tilfeller. Det må vi ha en diskusjon på. Vi er nok ikke helt ferdige med fortettingsspørsmålet.