– Vi bruker å få flest søknader den siste uka, så tallet kommer til å øke enda mer. Det er ikke hyggelig, og jeg skulle ønske det ikke trengtes. Jeg får lyst til å gråte, sier Marit Nangwala, menighetsleder hos Frelsesarmeen i Molde.
Frista er onsdag 30. november.
Hun forteller at alle som søker får hjelp til jul.
– Når det har gått fra tanke til handling, og du faktisk tar steget og søker, så trenger du det. Det er ingen som søker om hjelp til jul for gøy, sier hun.
Hun forteller at rundt 50 av navna på søknadene er nye for henne.
– De har ikke søkt før. Vi har også rundt 3–4 nye ansikter hver gang på den vanlige matutdelinga vår også. Nå er det veldig mange som har behov for hjelp, sier hun.
Alle som søker får utdelt matkasse med alt som trengs til julekvelden, og et gavekort. De deler også ut gaver til barna.
Nytt samarbeid
I år har Frelsesarmeen fått hjelp fra Norkirken og Astero til å fylle opp matkassene.
– Hvert år gir vi som menighet en pengegave til et lokalt formål, og i fjor ga vi til Frelsesarmeen. Det er fint å gi penger, men samtidig fint å bidra aktivt. Det er ikke tvil om at i år så er det ganske aktuelt med mat. Det er rett og slett ei stor utfordring for en del folk, sier pastor Odd Magnus Venås i Norkirken.
Han forteller at de forhørte seg rundt med ulike butikker i Molde, og at de kom i kontakt med Astero.
– De kicket veldig på å se hva vi kunne få til sammen. De har utdeling av frukt og grønt til vanlig, pluss at de har Bunnpris Kviltorp og kontakt med forhandlere. De hadde både hjerte og kompetanse, og mulighet til å bidra veldig godt, sier han.
Menigheten samler inn penger på samlingene sine som skal gå til matkassene, og skal i tillegg opprette en Spleis i løpet av tirsdagen.
– Den går ut til Molde og omegn, og for hver krone folk i Molde gir, så skal menigheten gi ei krone. Sammen med Frelsesarmeen har vi satt opp ei liste over hva som trengs. Vi håper så mange som mulig vil bidra, absolutt alt som samles inn skal gå til matkassene, sier han.
Matkassene hentes hos Frelsesarmeen som vanlig.
Ønsketre på Roseby
Nytt av året er at det skal settes opp et ønsketre på Amfi Roseby. Når man søker om hjelp til jul, får man anledning til å skrive inn hva barna ønsker seg. Disse lappene skal henges opp på treet.
– De som har mulighet kan plukke en lapp fra treet. Så hvis det står at en gutt på 11 år ønsker seg Lego, kan man gå og kjøpe det, og legge gava under treet. Da kan man oppfylle noens ønske på den måten, forteller Marit Nangwala.
Hun forteller at de aller fleste ønsker det beste for barna sine, men at de ikke har råd til å kjøpe gaver. Man prioriterer behov over ønsker.
– Det er så fint hvis barna kan få det de virkelig ønsker seg. At de ikke får vintersko eller tjukke sokker, men det som står øverst på ønskelista. En splitter ny ting som bare er deres. Mange av disse barna har aldri fått noe nytt, men kun arvet, sier hun.
– Noe er feil
Marit bruker en skoleklasse som eksempel for å vise hvor mange barn som vokser opp i langvarig fattigdom i Norge.
– Hvis det er 28 elever i en klasse, så er det minimum to som vokser opp i langvarig fattigdom. Der mamma og pappa dropper å spise. Der barna ikke kan sendes på fritidsaktiviteter eller andre arrangement som koster penger, sier hun.
Mens Marit sitter og forteller om ønsketreet, ringer telefonen.
– Det var noen som ønsket å donere gaver til oss. Det er mange som ringer. Det varmer at mange føler de kan bli med på dugnaden, sier hun.
Marit forteller at økningen i søknader om jule-hjelp sier litt om hvordan Norge ikke fungerer.
– Det er ikke én ting som har skylda. Ikke matprisene, bensin eller renteøkning. Ikke krigen i Ukraina. Det forklarer litt, men ikke alt. Hvorfor hjelper Røde Kors, Frelsesarmeen og Matsentralen så mye folk? Det gjelder så utrolig mange. Det er noe som er feil. Regjeringa må gjøre noe. Vi kan dempe symptomene, men hvor lenge klarer vi det? sier hun.
Hun synes det er trist hvordan fattigdommen går over generasjoner.
– Denne systemfeilen går i arv. Det er så vanskelig å komme ut av den vonde sirkelen.
Når Marit skal fortelle om foreldre som tar med barna sine for å hente hjelp til jul, fylles øynene med tårer.
– Det er ikke gøy. Men for mange har de ikke annet valg enn å ta med barna. De har ingen som kan passe dem, sier hun.
Julegryte og inviterer til julaften-feiring
Førjulstida er travel for Frelsesarmeen. I tillegg til hjelp til jul og gaver, skal også den tradisjonsrike julegryta opp.
– Julegryta settes opp i Storgata og på Roseby 1. desember. Vi trenger fortsatt grytevakter, så det er bare å melde seg.
Midlene de får inn i julegryta brukes til lokale tiltak gjennom hele året.
– Mange tenker først og fremst på julehjelp, men i tillegg blir det brukt på ferietilbud for barnefamilier, Varmestua, forebyggende barne- og ungdomsaktiviteter, en håndsrekning i hverdagen for dem som trenger hjelp med mat, klær eller annet for å få det til å gå rundt – og rett og slett noen som har tid til å låne et øre på en vanskelig dag, sier hun.
I år blir det også julaftenfeiring i menighetssalen hos Frelsesarmeen.
– Det blir en tradisjonsrik julefeiring med alt som hører til. Julemat, dessert, gang rundt juletreet og gaver. Vi har plass til rundt 80 personer, og alle er velkommen. Liten eller stor, enslige, eller hvis man nettopp har mistet noen og synes det er trasig å feire alene, sier hun.
Frelsesarmeen trenger også frivillige, og tenker det kan være ei fin oppgave for noen som synes det er litt skummelt å delta på ei felles feiring.
– Det er jo litt erkenorsk å tenke at man bare skal feire sammen med kjernefamilien. Derfor kan det kanskje være enklere å melde seg som frivillig, for da har man ei oppgave å utføre. Alle som ønsker å feire med oss er i hvert fall hjertelig velkommen, sier hun.