– Det er greit nok at man vil bevare egenarten i et område, men mange av husene ned mot Sandvegen er ikke godt ivaretatt. Denne rekka bør ut av den grønne sona. Båndlegges området i mange år framover, er risikoen stor for at forfallet forverres, sier prosjektleder Oddbjørn Rishaug hos Byggspesialisten A. Hammerø til Romsdals Budstikke.
Leverte merknad
Etter kalddusjen da det siste utkastet til ny kommunedelplan i mai la bånd på eiendommene deres, har tomteeierne i Sandvegen 7 (Sandvik), Sandvegen 9 og 11 (Eiendomsselskapet Tyren AS) Sandvegen 15 (EBIT AS) og Sandvegen 17 (A. Hammerø AS) levert en egen merknad til plana, på tross av fristen er gått ut.
Da plana var ute på høring i fjor, var nemlig eiendommene i hvit sone, som åpnet for fortetting av eiendommene deres.
– Havner det i den grønne sona, stopper utviklingen opp, sier de.
– Vi vil bevare nabolaget
Ville vente
Felles for de fire, er at de mener kommunen har gitt signal om at tomtene kunne utvikles, men at man ville vente med å regulere til man kunne se en større andel under ett.
– Flere har fått beskjed om å vente med prosjekt som kun tok for seg én eller to tomter. Kommunen ville også avvente til Plassen og «Det hvite hus» var bygget, forteller Lars Norderhus.
Han er styremedlem i Eiendomsselskapet Tyren AS, som eier «losjebygget» Strandvegen 9, og som kjøpte nabobygget med tanke på utvikling:
– Tilkomst er viktigst for oss, siden vi har den verste innkjørselen i hele gata (i svingen, journ.anm.), men også muligheten til å utvikle nummer 11 til kontorareal og boliger.
Breiere fortau
Rishaug og Norderhus er positive til en ekstra veg i bakkant av eiendommene sine. En bedre tilrettelegging for gående i Parkvegen og Gørvellaléen har de også tro på.
– Totalt sett tror jeg ikke trafikken blir så mye verre med flere boliger, ikke minst når sjukehuset forsvinner, sier Rishaug.
– Det er vanligvis gjennomgangstrafikken som skaper problem, ikke til og fra boliger, sier Norderhus.
Bygate
De ser for seg Sandvegen som en ekstra bygate, med leilighetsbygg, næringslokaler i første etasje og breiere fortau.
– «Det hvite hus» rager 13,5 meter over Sandvegen. Da er det hensiktsmessig med en gradvis overgang til villaområdet lenger opp. Dessuten er det miljøvennlig at flere kan bo sentrumsnært, i gangavstand til det meste. Aktiviteten i sentrum må økes med boliger, ikke slik som i Ålesund, der aktiviteten trekker ut mot kjøpesentrene, påpeker de to.
– Når kan denne utviklingen i så fall skje?
– Det kan fortsatt gå 5–10 år før det blir en realitet, for eierforholdet må ligge til rette for det. I dag er det fem som ønsker det samme. Blir det i grønn sone, blir det aldri en realitet, for vi vil ikke kjøpe naboeiendommer vi vet vi ikke vil få bruk for, sier Rishaug.
– Blir hørt
Hos Molde kommune sier overarkitekt Björn Gregull at merknaden fra tomteeierne blir tatt med videre.
– Vi går igjennom den nå, og de vil bli hørt på lik linje med andre. Så får vi vurdere om behovet for flere innspill er stort nok til at hele, eller deler av plana må på høring igjen, sier Gregull.
Det som er sikkert er at den nye kommunedelplana ikke rekker kommunestyret 23. juni, og dermed må vente til over sommeren.
Dette er saka:
* Kommunedelplanen «Molde 2040» legger føringer for bruk av areal de neste 25 åra. Blant annet deles byen inn i soner som kan fortettes og ikke.
* I høringsutkastet dekket «grønn sone» (som verner mot fortetting) store deler av Banehaugen, Svenskebyen og Parkvegen, men stoppet rett ovenfor Statsråd Astrup gate.
* Etter høringsrunden er forslaget revidert: Nå dekker grønn sone ned til Sandvegen, i tillegg til Reknesvegen og deler av Idrettsvegen sør for museet, samt krysset Moldelivegen – Langmyrvegen.