Vegar Rangul var fredag invitert til å holde foredraget «Vi må slutte å spesialisere innen idrett før 15 år» i forbindelse med idrettens møteplass, som denne helga avholdes i samband med Idrettskretstinget. Doktoren i samfunnsmedisin holder på med postdoktoroppgave om fysisk aktivitet, helse og stillesitting, og er tilknyttet NTNU og HUNT forskningssenter i Trøndelag.

Krav til prestasjoner

Før foredraget sier Rangul til Romsdals Budstikke at ungdom faller fra idretten stadig tidligere. Toppen av frafallet er i 13-15-årsalderen. Tall Rangul har hentet inn viser at 57,4 prosent av ungdommen sluttet fordi det var kjedelig, 19,3 prosent ga seg fordi de ikke følte seg gode nok og 21,8 prosent forsvant fordi idretten var for tidkrevende.

– Hvorfor blir det kjedelig? De siste ti åra har det blitt lagt opp til tidligere og tidligere spesialisering for at man skal bli god, for barn helt ned i 10-11-årsalderen. Det igjen krever mer treningstid. Når ungdommen sier at de slutter fordi de «ikke er gode nok» sier det noe om kravet til prestasjoner, sier Rangul.

– Hva skyldes denne trenden?

– En påstand er at det ikke finnes en «ungdomsidrett», men «voksenidrett for ungdom». Barne- og ungdomsidretten skal kjennetegnes ved leik, deltakelse for alle, fokus på mestring, ferdighetsprogresjon og ros for innsats, ikke resultat. Det må være mindre fokus på prestasjon, plasseringer, tabeller, målinger, resultat og sammenlikninger. Dette tilhører voksenidretten, sier Rangul.

Spesialisering fra 15 år

Rangul mener det ideelle er at barn og unge får prøve ulike idretter for at de kan se hva de trives med. Spesialisering kan man starte med i 15-årsalderen.

– I tekniske idretter, som rytmisk gymnastikk, må man nok begynne tidligere. Men i de fleste andre idretter, som fotball og håndball er det mer enn tidlig nok å begynne spesialisering i midten og slutten av tenåra. Vi har ingen indikasjoner på noe annet, men heller godt dokumentert at for tidlig spesialisering gir økt risiko for akutte skader, overbelastning og utbrenthet.

– Hvordan forhindre frafall?

– De som føler at de mestrer idretten sin vil fortsette likevel. Ved å favne alle mister man ikke de som når toppen. Bevegelsesglede og mestring er nøkkelfaktorer. Det skaper motivasjon og gjør at man fortsetter. Vi ønsker jo at folk skal drive med idrett når de blir voksne også, sier Rangul.

– Vil ikke noen finne motivasjon i at eksempelvis 14-årslaget er best mulig og vinner?

– Klart det. Men det er en balansegang. Det viktigste er at alle har et tilbud som gjør at de mestrer og vil holde på. En kritisk faktor er treneren, som både må stimulere de som er gode og de som ikke er gode, sier Rangul.

Annethvert år

Siri Ask Fredriksen, konstituert organisasjonssjef i Møre og Romsdal idrettskrets, forteller at 80 personer fra hele fylket er påmeldt idrettens møteplass fredag og lørdag og Idrettskretstinget lørdag.

– Idrettskretstinget i Møre og Romsdal avholdes annethvert år. Her vedtas årsmelding, det gjennomføres valg av nye tillitsvalgte til verv i idrettskretsen og vi gjør vedtak om satsingsområdene for de neste fire åra, sier Fredriksen.

Idrettens ungdomsår

Fredriksen forteller at det i den nye virksomhetsplanen som skal vedtas lørdag ligger til grunn at satsing på idrettsrådene i kommunene skal videreføres. Og det skal fortsatt gjøres satsing på ungdom for å forhindre frafall.

– Det er idrettens ungdomsår i år, og vi jobber hardt for å unngå frafall fra idretten. I ungdomsåra velger noen å gå fra tre til én idrett, men noen detter helt bort. Vi ønsker å beholde flest mulig. Idretten trenger tillitsvalgte også i framtida, sier Fredriksen.