Forskerne har intervjuet 23 ungdommer fra ulike deler av fylket. Alle gikk på yrkesfaglige linjer, alle sluttet før fullført skolegang.
I svarene fra flere av ungdommene går mobbing igjen som en viktig forklaring på vantrivsel som til slutt førte til at de kuttet skolegangen.
Fine ord
– Skolen er ikke for læring, men et sted for mobbere å ha det gøy, svarer en av ungdommene. En annen sier at fine ord om nulltoleranse for mobbing ikke følges opp, det blir med fine ord.
Forskningsrapporten er bestilt av Astero og finansiert av Regionale forskningsfond Midt-Norge. De som har deltatt i undersøkelsen, har vært med i et alternativt opplæringsprogram for ungdom som har droppet ut av videregående, programmet heter I Ung. Målet med dette har vært å få ungdommene i gang igjen med videre skolegang eller arbeid. Etter tida i I UNG var likevel 26 prosent fortsatt uten jobb eller skoleplass.
Negative tilbakemeldinger
– Årsakene til at mange sliter er sammensatte. Mange er faglig svake i teorifag, og med stadig negative tilbakemeldinger bare øker vanskene, står det i rapporten.
Dårlig klassemiljø, erting og sosialt utenforskap er andre grunner som blir oppgitt.
– Dette er dramatisk for de det gjelder. Når de faller utenfor i videregående kan dette få konsekvenser for resten av livet, er konklusjonen.
Karakterer viktig
Forskerne har sett på sammenhengen mellom karakterene fra ungdomsskolen og resultatene i videregående, karakternivå fra ungdomsskolen har sammenheng med seinere frafall. Ungdom med de laveste karakterene dropper oftere ut fra videregående enn de med høge karakterer. Mange opplever kroniske tapserfaringer, noe som bare øker stressplagene, står det i rapporten.
Lærernes rolle
Lærernes rolle og holdninger er svært viktig. Noen av dem som føler seg mobbet opplever det de ser på som tafatte reaksjoner fra læreren. Andre berømmer lærerne for at de ser når noen sliter. Overgangen fra ungdomsskole til videregående kan være både stor og krevende, men noen opplever også overgangen som positiv.
Forsker Gøril Groven er en av dem som har laget rapporten.
– Det er vanskelig å si om det er blitt mer eller mindre mobbing. Siste elevundersøkelse viser at 6,3 prosent av barn og unge blir mobbet. Det er 60.000, sier Gøril Groven. Hun har laget rapporten sammen med Guri K. Skrove, Sølve M. Nerland og Kari Bachmann.
– I dag er det store krav til vellykkethet blant de unge. Fører det til tapere?
– Det spørs hva man mener med vellykkethet. Noen lykkes etter alle objektive standarder bra, men føler likevel presset. Andre barn og unge bærer på så tunge ting at det blir for mye å håndtere for dem. De ungdommene vi intervjuet snakker om stort press fra mange kanter. For mange har det vært vanskelig å henge med på skolen, sier Gøril Groven.
– Det er stor forskjell i frafall fra allmennfag til yrkesfag?
– Det har mange årsaker. En grunn er at ungdommen tror at det er veldig mye praksis i yrkesfag, mens det fortsatt er mye teori.
– Hva med lærernes rolle når det gjelder å hjelpe ungdom til å fullføre løpet?
– Læreren har en svært viktig posisjon, han eller hun må være kompetent på det sosiale. En lærer trenger ikke være autoritær, men en autoritativ og varm klasseledelse er forbundet med mindre mobbing og bedre læringsmiljø for elevene.
– I det siste har det blitt snakket mye om fattigdom og hvordan dette kan ødelegge for de unge ved at de faller utenfor sosiale aktiviteter. Ble det spurt om dette?
– Det ble ikke spurt om det direkte i intervjuene, men det er sjølsagt en sammenheng mellom foreldrenes inntekt og hvor mye de kan bruke på utstyr og treningsavgifter til for eksempel organisert idrett.