(Åndalsnes Avis:) – Her var jeg faktisk på skiferie for noen år siden, sier Koenrad Staelens og ser utover de hvite viddene på Kavliheia og peker mot toppene Kirketaket og Kjøvskartind som troner i bakgrunnen.
– Jeg var på de toppene der også, smiler han stolt.
Major Koenrad Staelens ante ikke at han en gang skulle kommet tilbake til Kavliheia på øvelse, da han for noen år siden var på skiferie akkurat her.
Koenrad Staelens er øverste sjef for et kompani fra en belgisk bataljon av fallskjermjegere som er på vintertrening hos Møre og Fjordane heimevernsdistrikt 11 (HV-11) i Møre og Romsdal. Øvelsen kalles BELSOF Arctic Training og bokstavene står for Belgian Special Operations Forces. I dag er det snøhulebygging som står på programmet. Og stedet er Kavliheia i Isfjorden.
De kunne ikke plukket en bedre dag for akkurat den øvelsen. Etter flere uker med mildvær og mye regn var skepsisen stor i leiren, om de i det hele tatt fikk gjennomført det de var kommet for. Men de siste dagene har det snødd mer enn nok og de «arktiske « forhold er tilbake.
– Vi måtte gjøre om på noen av våre planer på grunn av været og en dag var vi faktisk nødt til å være inne også – på grunn av rasfare, sier han.
Og «inne» er leiren på Setnesmoa, der HV-11 holder til. Der vil i alt 180 mann ha tilhold under den fem uker lange øvelsen. Når de da ikke er ute og sover i snøhuler.
Koenrad Staelens og Stig Hjellset i HV-11 har et godt samarbeid under øvelsen BELSOF Arctic Training
HV-11 en viktig brikke
Det er takket være det tette samarbeidet med HV-11 at øvelsen har vært mulig å få til. Der er har Stig Hjellset, Major G-5/9, en sentral rolle.
– Vi støtter og tilrettelegger øvelsesområder, informerer involverte kommuner, lokalt politi, grunneiere og andre relevante aktører. Vi holder også kurs og støtter dem med beltevogner og leie av skutere, forteller han når vi møter han på parkeringsplassen ved Stormyra før avgang, sammen med en liten delegasjon og mange skutere.
Hjellset forteller at det er viktig for HV-11 å bli synlig som et relevant treningsområde for resten av Forsvaret og våre allierte. Alliert forsterkning er sentralt, der øving og trening er enda viktigere nå enn før. Evnen til å ta imot og tilrettelegge for alliert øving og trening, gjør at betydningen for regionen og HV-11 er betydelig styrket. Han påpeker også at Åndalsnes med havn, nå også kanskje ny RO-RO-kai og jernbane og med kort vei fra fjord til Midt-Norge, er høyst relevant for et eventuelt alliert mottak.
– Vår plassering er unik og vi kan tilby alt fra sommer- til vintertrening. For to år siden hadde vi engelske soldater på øvelse her, forteller han og legger til at det er viktig å ha tett samarbeid med våre allierte i en nå «sikkerhetspolitisk» urolig tid.
– Norge er tjent med at våre allierte er trent i, og behersker, vårt terreng under vinterlige forhold. Det er også viktig å få testet samarbeidsformen med de vi en dag kanskje må slåss sammen med.
– Ja, er dere mer urolig for krig nå?
– Vi er nok mer på vakt og mer skjerpet. Det er også derfor vi trener i vinterlige forhold. Det er spesielt aktuelt etter Russlands invasjon av Ukraina, og Finlands og forhåpentligvis Sveriges medlemskap i NATO. Norden som en helhet blir mer aktualisert, sier han.
Ifølge Hjellset, ser stadig flere land nå med interesse på nordområdene og kaldværsoperasjoner, etter flere tiår med fokus på varmere strøk som Irak og Afghanistan.
Et annerledes vinterlandskap
Skuterne er klare for avgang og etter avtale med skigruppa i Isfjorden, har de fått «tillatelse» til å bruke løypetraseen til skiløypene opp til Kavliheia. På grunn av det store snøfallet dagene før, har ikke idrettslaget rukket å tråkke opp nye spor. Det blir det imidlertid når øvelsen er over – om to dager.
Det å bli fraktet opp på fjellet med skuter, er litt mer behagelig enn å gå opp. Og vinterlandskapet på Kavliheia ser unektelig litt annerledes ut denne gangen, med store lavvotelt spredd utover, skuterspor på kryss og tvers, og flere store beltevogner, som har kjørt opp i egne spor på andre siden av elva, parkert på kanten mot Grøvdalen.
Lavvoteltene er forbeholdt ledelsen av øvelsen. Yrkessoldatene er henvist til «elveleiet» lenger inn på Kavliheia, der de bygger sine egne overnattingssteder.
Overleve i utfordrende klima
Major Koenrad forteller at det er profesjonelle soldater som trenes opp, men det er mest instruktørene som har skitrening fra før. Og noen av dem, veldig god trening. Som han selv. Men noen av soldatene har ikke gått på ski før.
– Disse soldatene må kunne operere og overleve i utfordrende klima, både i varme ørkenområder og kalde, arktiske områder. For noen dager siden var vi i Skorgedalen og der fikk vi kjørt oss, med sterk og kald vind, sier han.
– Hva er den største utforingen ved en slik øvelse?
– Det er for soldatene å tilpasse seg miljøet og organiseringen. Det er nok den aller største jobben og få alt til å gå knirkefritt.
– Men for å gjennomføre en slik øvelse må vel mye utstyr fraktes?
– Ja, det har vært mye utstyr på tur. Vi har en Airbus-transport som fraktet en del av utstyret til flyplassen i Molde, og så har vi personellkjøretøy, lastevogner, lastebiler og også busser, forklarer han.
Noen av personellkjøretøyene hadde en ulykke på veg oppover fra Gardermoen i januar. Koenrad kan bekrefte at det tross alt gikk bra.
– Ingen ble skadd, kun materielle skader, sier han.
De vel 180 yrkessoldater som kommer til å delta i denne øvelsen, har et aldersspenn fra 20 til 40 pluss. Og fordi de er proffe soldater, kan ikke deres identitet avsløres. Avisa får klare instruksjoner om at ingen ansikter skal tas bilde av og flere «sikkerhetsvakter» følger godt med på hvor vi går og hva vi prater om.
I ulykke på vei til Åndalsnes
Etter en liten stopp i lavvoleiren, går skuterturen videre til snøhuleområdet lenger inn. Der får vi se hvordan soldatene jobber for å lage en snøhule de kan overnatte i og vi får møte en av SERE-instruktørene, som sørger for at de får den rette opplæringen.
Sikkerhet fremfor alt
Instruktøren selv er en meget erfaren fjellmann og forteller at sikkerheten går foran alt. Han viser frem demo-snøhulen som instruktørene har laget for at soldatene skal kunne få innblikk i hvordan deres egne skal se ut til slutt. Der er det ikke spart på noe, til og med en «murvegg» og inngangsdør og hyller og «skap» med plass til ski og oppakning, er bygget.
– Ja, det skal jo være trivelig å være her også, smiler instruktøren og viser frem soverommet og kokeplassen i forkant av snøhulen.
Engasjement i solskinnet.
I elveleiet på Kavlheia har elitesoldatene i oppgave å lage sin egen snøhule.
Rundt oss langs skavlene i det lange elveleiet, står skiene på rekke og rad og bakenfor er det full aktivitet med graving. To og to soldater graver sammen. Noen har bedre forhold enn andre, og instruktøren tror nok at noen vil få en utfordring med å få til en skikkelig soveplass til natten.
– Hva skjer hvis de gjør ting feil. Er dere raskt ute og korrigerer?
– Nei, de må først lære av sine feil. Men før de legger seg om natten, vil vi sjekke at alle hulene er korrekt og sikkert bygget. Sikkerheten er som sagt viktig og alle må ligge med beina inn og hodet frem mot åpningen. Det er fordi vi skal kunne grave de raskt ut hvis en hule skulle falle sammen, forklarer han.
Derfor har de også kontinuerlig vakthold i snøhuleleiren, hele natten igjennom.
To og to sammen om å lage den perfekte snøhule.
En enkel versjon av en snøhule, med en duk som tak.
Gjennom et vindu i snøhulen kan vi se sengen som står klar for natten.
Koking av mat må skje i åpningen av snøhulen.
Dette er en «overlevelsesgrop» som ikke er egnet til å sove i, ifølge SERE instruktøren.
Lovpriser HV-11-hjelp og øvelsessted
SERE-instruktøren kan ikke få lovprist øvelsesstedet på Kavliheia nok og kommer med et hjertesukk i det vi skal gå.
– Jeg kunne ha bodd her resten av livet, sier han med et stort smil.
Stemningen er upåklagelige blant «graverne» i solskinnet og Koenrad vil få frem at støtten fra HV-11 har vært uvurderlig.
– Vi har hatt et utrolig godt samarbeid og vi må takke så mye for den gode hjelpen.
– Dere kommer kanskje igjen da?
– Ja, det er nok ganske mulig. Det er ikke helt avgjort enda, men vi håper å komme tilbake neste år, smiler Koenrad.