– Det har vært fremgang de siste timene og gjennom dagen, men vi har fortsatt ganske mange spørsmål som ikke er avklart ennå. Vi kommer til å sitte noen timer over midnatt, sa Ruland til flere medier i 21-tiden lørdag kveld.
To timer tidligere kunne han melde om hektisk arbeid og møtevirksomhet.
Ved lunsjtider skrev Dagens Næringsliv at mye tyder på at partene står langt fra hverandre, og at meklingen vil drøye utover søndagen før det blir klart om oppgjøret ender med brudd og dermed streik.
Partene har sittet i forhandlinger til langt på kvelden i fire dager. Ruland har ikke ønsket å si noe om hvor stor avstanden er mellom partene.
– Det er mange krav, og det er noen sentrale og store temaer som står igjen. Det kan også være mindre temaer som viser seg vanskelige å løse, men jeg kan ikke peke på hvilke som gjenstår, sa han lørdag formiddag.
Klare for storstreik
14.301 arbeidstakere kan bli tatt ut i streik fra mandag morgen hvis ikke Fellesforbundet og Norsk Industri blir enige. Den tvungne meklingen har pågått siden onsdag formiddag etter en erkjennelse hos begge parter om at de ikke kom til å bli enige uten riksmeklerens hjelp.
Lørdag ettermiddag gjorde Fellesforbundet et uvanlig grep da de varslet et andre uttak mens meklingen pågår. Det uttaket gjelder for 14.904 medlemmer og trer i kraft fra torsdag klokken 6. Det betyr at nærmere 30.000 medlemmer fra over 730 bedrifter kan bli tatt ut i streik i løpet av neste uke.
Ruland sier at selv om uttaket er stort, så er det ikke er uvanlig at slikt skjer.
– Det har skjedd tidligere år og skjer også i mange andre meklinger. Det påvirker meklingen – vi får en egen dynamikk, men utover det kan jeg ikke kommentere hvordan det påvirker arbeidsklimaet, sa han til VG i 19-tiden.
Det blir uansett ingen konflikt så lenge meklingen pågår, uansett hvor langt på overtid den er.
Ruland erkjente onsdag at situasjonen i årets oppgjør er krevende siden det har gått flere år uten reallønnsøkning og vi er inne i en dyrtid som mange kjenner på lommeboken.
Oljetungt streikeuttak
Frontfagsoppgjøret gjelder konkurranseutsatt industri, og resultatet her danner en norm som bortimot hele det organiserte arbeidslivet respekterer og følger. Hensikten er å sikre en lønnsdannelse som er nokså lik mellom yrkesgruppene og som derfor skal holde prisveksten i sjakk, arbeidsledigheten lav og ikke bidra til å svekke konkurransekraften internasjonalt.
Varselet om plassfratredelse fra Fellesforbundet omfatter blant annet 2100 ansatte i Aker Solutions på åtte ulike steder, samt en rekke andre ansatte i oljerelaterte bedrifter.
– Dette første uttaket vil bidra til en effektiv streik som vil ramme arbeidsgiversiden hardt. Skulle vi ende i konflikt, vil det fortløpende komme flere uttak, sa Fellesforbundets leder Jørn Eggum da varselet om plassfratredelse ble offentliggjort.
Fellesforbundet har til sammen meldt plassoppsigelse for 32.108 medlemmer som går på tariffavtalen Industrioverenskomsten.
Også oppgjøret mellom Parat og Norsk industri har gått til tvungen mekling, med samme tidsfrist. Parat har varslet plassfratredelse for 1064 arbeidstakere i 15 bedrifter.
Penger og kompetanse
Det er fortsatt ukjent for offentligheten hvor mye Fellesforbundet krever i lønnstillegg i år. Det som er formidlet, er at lønnsoppgjøret må sørge for at alle får økt kjøpekraft.
Det kan bety et oppgjør på rundt 5 prosent. Norges Bank la for dagen forventninger om 4,9 prosent i sin siste prognose, men da med et anslag for prisveksten på 3,8 prosent. Det skulle i så fall tilsi en reallønnsvekst på 1,1 prosent.
Teknisk beregningsutvalg (TBU) har på sin side anslått en prisvekst på 4,1 prosent i år. Hvis reallønnsveksten skal ende på 1,1 prosent, betyr det en ramme fra frontfaget på 5,2 prosent.
Fungerende leder Knut E. Sunde i Norsk Industri nekter å diskutere tall og størrelser i full offentlighet, men uttalte seg positivt til å se på Fellesforbundets krav om etter- og videreutdanningsreform.
Riktignok har arbeidstakerne en noe annen innretning, men også på arbeidsgiversiden er man opptatt av at virksomheter og ansatte utvikler seg sammen med nye teknologiske forutsetninger.