For når Torhild Ostad kvinnet seg opp og spurte Carsten Dahl om han kunne tenke seg et samarbeid, handlet det om så mye mer enn å lage ei plate.
Dansk superpianist har sluttet å opptre - gjør unntak for Moldejazz
For Torhild Ostad, opprinnelig fra Eidsvåg, handlet det om å våge seg ut i lyset igjen, etter tjue års stillhet, sammen med et menneske hun kjenner seg godt igjen i.
– Er det frustrerende at det kanskje ikke blir flere konserter?
– Ja. Det er frustrerende. Men jeg ser ikke dette isolert. Dette er slik det er når en kommer ut i den såkalte virkeligheten. Det må jeg lære å akseptere, sier Torhild Ostad.
Som spa og meditasjon
Albumet «Jeg roper til deg» fikk kjempegod mottakelse hos kritikerne. Det samme gjorde Dahl og Ostad for den ene konserten de rakk å spille sammen, på Lolland.
– Det var helt overveldende, kort og godt, sier Ostad.
– Hvordan ble dere tatt i mot av publikum i Danmark?
– Vi spilte på en kunstfestival. På forhånd var jeg spent på om danskene ville forstå meg. Men det gjorde de. Noen sa det føltes som å være på spa, eller gjøre meditasjon. Det er litt sånn jeg håper det kan bli i Molde domkirke, sier Ostad.
Konsertstart i domkirka er klokka 23. Det passer godt når en skal synge kveldssalmer.
– Hvilke forventninger har du til den konserten?
– Jeg er ikke nervøs, men spent. Jeg gleder meg på en høytidelig måte, og må bare få si takk til Moldejazz som vil ha oss tilbake. Det blir jo en releasekonsert i Norge, sier Ostad, som håper mange vil finne vegen til domkirka fredagskvelden.
Kirkekonsert i Rauland
Torhild forteller at samarbeidet med Dahl har gitt mersmak.
– Jeg kommer til å gjøre mer, og kanskje også nye og andre ting. For eksempel skal jeg ha en a capella-konsert i Rauland kirke neste påske, med venn og min tidligere lærer, Sondre Bratland. Han er over 80 år nå. Konserten er ment som en takk til bygda, som betyr mye for meg fremdeles, sier Ostad, og legger til:
– Carsten Dahl har også inspirert deg til å male, slik han selv gjør?
– Ja, det er sant. Jeg har tegnet siden jeg var liten, og har kunstutdannelse. Etter møtet med ham har jeg funnet fram lerretet. Å male handler om det samme som musikk, det er en måte å uttrykke seg på. Det er bra for meg, sier Ostad.
Hun opplever i det hele tatt god resons på at hun er tilbake.
– Jeg får mange fine meldinger på at jeg er så åpen og direkte. Det vil jeg gjerne være, uten å bli for privat i det offentlige rom. Derfor skriver jeg ikke noe direkte, men legger heller ut små essays og betraktninger i litterær form.
– Har du sunget i domkirka før?
– Ja, i kor, begravelser og med solo-innslag, men ikke med egen konsert. Å få bruke kirkerommet er fantastisk. Jeg håper de som kommer vil få en god stund med lave skuldre.