– Lørdag var de nærmeste i storfamilien samlet, vi var 27 som tok avskjed med blodbøken som faller hvilken dag som helst. Det var vemodig, innrømmer Cesilie Krohn Johansen.
– Men det var godt å samles om et tre som var vår leikeplass som barn. Jeg tror bøken forsto at vi satte umåtelig pris på den da hele familien var samlet.
Leikeplass
Familie og venner har mange gode opplevelser fra garden, der den 230 år gamle blodbøken var et naturlig element i all leik og moro.
– Det var flott å klatre i dette treet. Dramatikk har det også vært. Jeg klatret hele til topps, men kom meg ikke ned. Far måtte opp for å hjelpe meg, minnes Cesilie.
Seremoni
Her hadde de ulike leikeapparat. Her var det ei svingstang og ei grein som de kalte hesten. Blodbøken var et samlingssted når unger var samlet.
– Det var også ved blodbøken vi hadde seremonien under begravelsen til min far Wollert W. Krohn, den 17. juli 2002.
Fulgt kampen
Søsknene har fulgt deres bror Wollert Dankert Krohns kamp for å redde blodbøken. Men til slutt måtte de gi opp.
– Vi har fulgt med fra første dag, og trodde ei stund den kunne reddes. Det har vært rettssaker, alle er tapt. Dette var Davids kamp mot Goliat.
Sikkerhet
Bøken strider mot høyderestriksjonene til flyplassen, den sto i vegen for sikkerheten. Men hva med hensynet til huset der fem personer har sitt bosted? Er ikke det med i et sikkerhetsaspekt?, under hun.
Fugler fra treet ble nevnt som et viktig argument for å fjerne blodbøken, sjøl om rapporter konkluderer med at den ikke tiltrakk seg store mengder fugl. Krohn gikk med på å felle de to almetrærne. Hvilken dag som helst felles også blodbøken.