En sti av solide bolter, tjukk stålvaier, stigetrinn og gode håndtak fører rett opp en bratt fjellvegg.

(Se bildene i karusellen over.)

«Vesteggen» og «Introruta» på Romsdalsstigen Via Ferrata er fullt på høyde med det beste i utlandet, sier folk som har greie på slikt.

Klatring er ikke lenger bare for klatrere. Onsdag 23. august ble Romsdalsstigen Via Ferrata åpnet. Her kan alle som tåler høyde og som er i brukbar fysisk form, oppleve spenningen og gleden ved å bevege seg sikkert i bratte fjellvegger.

Romsdals Budstikke var med på åpningsturen opp «Vestveggen», den lengste og bratteste av de to via ferrata-rutene på Nesaksla ved Åndalsnes.

Spent og forventningsfull

Vi er en spent og forventningsfull gjeng som møtes i skogkanten bak boligområdet Bjørmosen like ved Åndalsnes sentrum. Etter å ha vært med på åpningsseremonien på Norsk Tindesenter og her ved starten på begge de to klatrestiene, skal vi endelig til fjells. Våre to guider, Jørgen Morstøl Valde og Julien Jopseph gir oss en liten innføring i bruken av utstyret. De som skal være med på jomfruturen opp «Vestveggen» i tillegg til guidene er Knut Johan Stenerud, Lene Varhaugvik, Bente Haugen og oss to fra Romsdals Budstikke.

Turen starter med et skilt som viser veg rett inn i skogen. Vi følger en foreløpig lite opptråkket sti som fører opp til første bratte hinder, en kort hammer som er sikret med vaier og bolter. Deretter ny skogsvandring til vi står under den første store fjellveggen.

- Skal vi opp der?

Jeg skjønner det nesten ikke. Foran oss reiser det seg en 100 meter høy og tilnærmer vertikal fjellvegg. Langt brattere og mer vedvarende enn det du vil møte på en tur til topps på Bispen, Vengetindene eller Romsdalshornet, men forskjellen er tilretteleggingen. Det er ikke vanskelig å se hvor vi skal gå, det er bare å følge den blanke og solide vaieren som er festet til fjellet med lange bolter. I tillegg kan vi holde i store bøyler av armeringsjern og stå på romslige stigetrinn av stål. Alt er festet til fjellet ved hjelp av boremaskiner og lim.

Gaidene våre repeterer hvordan utstyret skal brukes:

– Bruk håndbøyer, trinn, fjellet og selve vaieren til framdrift, og klipp karabinerne inn på vaieren. Hver gang du kommer til en bolt flytter du først én, så den andre karabineren over bolten. Det må alltid være minst èn karabiner inne på vaieren. Får du behov for en pause, kan du bruke den ekstra «hvilekarabineren» som kan klippes inn på en håndbøyle etter en bolt. Dersom noen får behov for det, har vi et lite klatretau i sekken som kan brukes som ekstra sikring og mental støtte forbi ekstra bratte passasjer, opplyser Jørgen Morstøl Valde.

Ble bygd for å hjelpe soldater

Vi får også høre om historien bak fenomenet via ferrata:

Via ferrata er italiensk og betyr «jernveg». De aller første via ferrata-rutene ble bygget i Dolomittene (Øst-Alpene) under første verdenskrig. Hensikten var å bringe soldater trygt og hurtig gjennom bratte fjellområder.

I vår tid er mange av disse gamle anleggene fornyet, og i tillegg er det bygget mange nye via ferrata-ruter for å lage sikre fjellturer i bratt fjell for andre enn fjellklatrere. I Alpene finnes det mange hundre ruter, og det er laget egne gaidbøker for denne aktiviteten. I Norge har det også kommet noen slike anlegg de siste årene.

Begeistret

Etter den første luftige opplevelsen tar vi en pause på en benk ved toppen av fjellveggen. Knut Johan Stenerud har fått anledning til å prøve turen to ganger før den offisielle åpninga, og han er begeistret.

– Dette tror jeg vil utvikle seg til å bli svært populært både for turister og lokalbefolkning. Romsdalsstigen Via Ferrata er enda en god grunn til komme hit til Romsdal, sier han.

Imponerende

Vi fortsetter oppover, dels i skogsterreng uten sikring, men så snart vi kommer til bratte og utsatte steder er det tilrettelagt med sikring og en del fine gangbruer. Snart ser vi selve toppveggen, og dette er uten tvil den mest imponerende delen av via ferrata-ruta «Vestveggen».

Først en travers horisontalt ut i veggen, deretter rett opp en sammenhengende bratt vegg med solid og reint fjell med et lite overheng som «crux» (klatresjargong for rutas vanskeligste punkt). Under vegs opp toppveggen har vi en enda mer imponerende utsikt mot romsdalstindene, dalen med Rauma som bukter seg nedover Romsdalen, fjorden og Åndalsnes.

Men turen opp «Vestveggen» på Romsdalsstigen Via Ferrata har mer å by på. Et 85 meter langt vaierspenn over et stort juv, skal utfordre både balanse og evnen til å tåle store høyde. Turen over avgrunnen består i å sette beina på en vaier, og to andre vaiere til håndtak og sikring med karabinerne i via ferrata-slyngene våre. Deretter kommer mer klatring og mer balansering før terrenget flater ut og vi er framme ved utsteget.

Der kan vi pakke klatreutstyret i sekken. Så er det bare noen hunder meter vandring opp til toppen av Nesaksla. Resten av turen er en opplevelse i seg selv: Romsdalstrappa med sine 1000 m trinn og turstien ned til Åndalsnes.

– Anbefales!

Lene Varhaugvik og Bente Haugen er begeistret over det de har opplevd:

– Jeg har opplevd via ferrata en gang før, i Loen, men dette var noe helt annet. Bratt, spennende, krevende og utrolig morsomt. Anbefales, sier Lene Varhaugvik før hun løper trappene ned til Åndalsnes.