Kommunene blir ofte kritisert for å ikke gjøre nok for at ungdom som skal ta fagbrev får lærlingeplass. Likedan etterlyses det praksisplasser for studenter og voksne elever på Voksenopplæringa.
Ordfører Torgeir Dahl har fått administrasjonen i Molde kommune til å lage en fullstendig oversikt over hva kommunen har å tilby.
– Jeg synes oversikten gir et ganske annet bilde enn den kritikken kommunene utsettes for, blant annet fra fylkeskommunen. Vi kan tilby praksisplasser og læreplasser for 242 personer. Det er faktisk like mange plasser som 10 prosent av samtlige ansatte i Molde kommune, sier ordføreren til Romsdals Budstikke.
Ulik varighet
Læreplassene og praksistreningen omfatter alt fra perioder på noen ukers varighet til læreplasser som varer i ett til to år.
Oversikten viser at 100 plasser tilbys studenter som skal ha praksis ved barnehager, skoler, omsorgssenter, Nav, i flyktningetjenesten eller i andre etater i kommunen.
Praksis og læreplasser av lengre varighet omfatter blant annet sju plasser med seks måneders varighet for Menn i helse, 12 lærlingelasser for barne- og ungdomsarbeidere, helsefagstudenter og kjøkkenfagstudenter. 25 plasser gjelder studenter som skal ha praksis i helsefag eller som barne- og ungdomsarbeidere. For Voksenopplæringa tilbyr Molde kommune 13 plasser for personer som trenger språktrening, blant annet ved kommunale institusjoner. 19 praksisplasser tilbys voksne personer som trenger praksis hovedsakelig innen helsefag.
Trenger grunnkompetanse
Praksisplasser og læreplasser angår både norskspråklige studenter og fremmedspråklige personer.
Molde kommune har tidligere fått pris for å være dyktig på integrering av flyktninger. Torgeir Dahl peker på hvor viktig det er at kommunen gjør det den kan for at mennesker som kommer fra andre språkkulturer og nasjoner, skal integreres og få seg jobb.
– Vi må sørge for at flyktninger blir kvalifisert for jobbmarkedet. Arbeidslivet krever stadig mer formalkompetanse når det skal ansettes medarbeidere. Vi ser dessverre eksempler på at fremmedspråklige kan få jobber som krever lav formalkompetanse, og så faller de ut av arbeidsmarkedet når bedrifter skal omstille eller øker kravet til formalkompetanse. Noe av det viktige vi gjør, er å gi fremmedspråklige grunnkompetanse; rett og slett kunnskap på grunnskolenivå. Da har de et grunnlag å gå videre på når de skal inn på videregående skole og ta fagbrev, for eksempel som helsefagarbeidere eller barne- og ungdomsarbeidere, forklarer Torgeir Dahl.