Underskuddet i Møre og Romsdal fylkeskommune får Torgeir Dahl (H) til å advare kollegaene på fylkestinget. Dahl kom med sin klare melding da fylkestinget behandlet regnskapet for 2017.
Bare Møre og Romsdal i minus
Dahl sammenlignet Møre og Romsdal med de andre fylkeskommunene i landet.
– 2017 var et historisk godt år for fylkeskommunal sektor. I gjennomsnitt hadde fylkeskommunene et netto driftsresultat på 4,3 prosent. Meget sterkt. Det var kun Møre og Romsdal som hadde et negativt resultat, sa Dahl.
– Kan ikke fortsette
Fylkeskommunen gikk med et netto driftsunderskudd på drøyt syv millioner kroner, men Dahl pekte på at det reelle negative driftsresultatet var på 84 millioner kroner når kapitalslitet blir regnet med.
– Det er et fantastisk paradoks at det er kjempegod drift og kjempegod styring i fylkeskommunen. Vi styrer altså metodisk mot avgrunnen, sa Dahl og var oppgitt over mange av de andre politikerne som var langt fra like bekymret.
– Noen fylkespolitikere er ikke bekymret. Men det er helt åpenbart at dette ikke kan fortsette, sa Dahl.
Sentralisering
Til Romsdals Budstikke sier Dahl at han er bekymret for mangelen på samsvar mellom investeringsviljen og driften i fylkeskommunen. Det er for stor iver etter å investere i forhold til det ambisiøse driftsnivået fylkeskommunen har. Det gigantiske Nordøyvegprosjektet til tre milliarder er det største eksempelet.
– Nordøyvegen er umulig å stoppe. Men vi har mange andre prosjekter som er kommet så langt at det er politisk veldig vanskelig å stoppe. Så vi er nødt til å gå inn i de ulike sektorene og se hvordan vi kan forenkle. Det blir endringer. Tannhelse er et av de områdene hvor vi ser at vi verken faglig eller økonomisk greier å understøtte en så desentralisert struktur.
– Vil innbyggerne merke kuttene som må gjøres?
– Ja på en eller måte vil man det, men vi har sett i Stranda at det går an å få til mye ved å drifte slankere. De hadde en situasjon som var helt ute av styring, men der har man greid å snu dette og har veldig forsvarlige tjenester. Men det kreves en politisk ryggrad.
– Har man slik ryggrad det i fylkestinget?
– Nei, det har man ikke. Her er det en posisjon som består av åtte ulike grupper med ulike interesser i geografi og i preferanser, da blir det for mye staurbæring, sier Dahl.