MOLDE: Møre og Romsdal har arbeidet aktivt med å redusere mobbing og framme trivsel og læring gjennom prosjektet «beredskapsteam mot mobbing.» Tirsdag samlet flere fagpersoner seg til samling på Seilet i Molde. Målet var å få med enda flere kommuner i prosjektet. Gjennom dagen ble det holdt flere innlegg om tematikken, fra blant annet professor ved læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger, Erling Roland, som fortalte om hvilke tilbud «beredskap mot mobbing» gir skolene gjennom blant annet et eget innsatsteam som skoleres i hvordan man håndterer mobbesaker. Noe rektor ved Fræna videregående skole, Arne Tjelle, belyste gjennom en hendelse fra egen skole.

Vanskelig læringsmiljø

I fjor varslet lærere om et vanskelig læringsmiljø i en sammensatt klasse ved skolen. De fortalte om elever som motsatte seg det som skulle skje i klasserommet, og om ulovlig bruk av mobil og data i undervisningen.

– Avdelingsleder og jeg kom inn i klassen og fortalte om reglementet og ordensreglene, og fortalte at læreren var sjef og bestemte i klasserommet. Alle elevene nikket og lyttet, forteller Tjelle. Like etter fikk han beskjed om at noen elever opplevde mobbing og følte seg urettferdig behandlet på skolen.

– Vi tok tak i de med en gang. Vi hadde flere møter med lærere og tillitsvalgte, men det ble ikke bedre. Jeg tok kontakt med utdanningsavdelinga i fylket, og fikk høre om «beredskap mot mobbing». Det var slik jeg kom i kontakt med Trond Riise, og fikk høre om det ikke-anonyme spørreskjemaet «Spekter», forteller Tjelle. «Spekter» er et spørreskjema utviklet av professor Erling Roland ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret) ved Universitetet i Stavanger, hvor elevene får direkte spørsmål knyttet til mobbing. Skjemaet er ikke-anonymt, og man får mulighet til å navngi personer man opplever som mobbere.

– Vi opplevde litt motstand mot spørsmålene hos oss. Enkelte var skeptisk til at elevene skulle «angi» hverandre. Vi visste ikke hvilke svar vi kom til å få. Hadde vi beredskap til det? Hva rørte vi i? sier Tjelle. Sammen med ressursteamet som jobber mot mobbing på skolen, fant rektoren ut at de måtte prøve. Sjøl om de var bekymret for at elevene ikke ville tørre å svare. Klassemiljøet var dårlig, og det var alvorlig.

– «Spekter» er godkjent av nasjonale myndigheter, og jeg følte meg på trygg grunn. Jeg informerte elevene om at undersøkelsen var helt frivillig. Selve gjennomføringen tok 35 minutt, og det var helt stille i klasserommet. Alle svarte, og flere skrev lange svar, sier han.

Viktig informasjon

Etter undersøkelsen satt skolen med en enorm mengde informasjon om relasjonene mellom elevene. De laget et sosiogram, og fant ut hvordan klassesituasjonen så ut. En elev sto helt alene, og hadde ingen.

– Dagen etter undersøkelsen startet vi med individuelle samtaler, slik undersøkelsen anbefaler. Det er to saker skoler ofte gjør feil. Det første er at de går inn for seint i mobbesaker, den andre er at de ikke evaluerer tiltakene som gjøres. Når en mobbesak kommer på bordet, kan man ikke bare fortsette med det dagligdagse. Man må ta tak i det med en gang. Det må prioriteres, og det tar tid. Men skoleledere må bli klar over at vi ikke kan prioritere bort mobbesaker, da må vi rydde bort det andre. Vi må informere foreldre og lage en handlingsplan, sier han.

Alle elevstemmer

Tjelle forteller at Spekter-undersøkelsen ga skolen svar de ellers ikke hadde fått. De fikk muligheten til å høre alle elevstemmer.

– Vi ble klar over årsakene bak mobbesaken, og jobbet videre med det. Elevene viste også stor omsorg for medeleven som følte seg alene. Vedkommende ble inkludert i skolehverdagen, og på fritida. Dette er ikke ei solskinnshistorie, men vi visste plutselig mye mer om klassen. I ettertid inngikk vi en avtale med elevene, og innførte nye kjøreregler. Vi kjøpte mobilhotell, laget nye klassekart og innførte «mitt makkerskap.» Det innebærer at læreren bestemmer hvem som skal sitte sammen, og så bytter elevene makker etter tre uker, sier han. – Er det nødvendig å bestemme hvor nesten voksne elever skal sitte? spør han salen. – Svaret er ja. For nye elever er det veldig befriende at læreren bestemmer. Det har ufattelig mye å si. De blir loset inn i klassemiljøet, og slik sørger vi for at alle får mulighet til å bli kjent med hverandre. Det er viktig for et fellesskap, sier Tjelle.