«Me ska gje de liv, helse og røre», sang Raumarevyen i åpningsnummeret. Da hadde hele 320, bare ti mindre enn full storsal i Rauma kulturhus, benket seg ned for å nikke gjenkjennende, smile, knise eller hikste i løpet av de 21 numrene revylaget hadde kokt sammen.
Ordlek og alvor
Gjennom drøyt halvannen time fikk publikum et knippe varierte numre, der alt fra skolenedleggelse, Wenaas og gyrodactylus var med. Publikum fikk også gjensyn med Svein Ingars Hovde miniatyrskikkelse som absolutt ikke er tapt bak ei vogn... Jan Arild Langnes ordspilte seg gjennom flere solonumre. En lengre utgreiing for noe han hadde tenkt på i dusjen slo skikkelig an i salen. At han i tillegg kunne opplyse at han brukte Lano når den er liten og lano når den er stor åpnet latterdørene på vidt gap hos mange i salen. I et annet nummer var han bakoverroende fisker mens ordlekne fraser kom som sild i stim. Et annet nummer som slo an, var der branninstrukser som ble lest opp, der blant annet flere fra lokale myndigheter fikk passene sine påskrevet. «Familiebildet» der nykommer Julian Slettaøien storspilte som noe hissig dame var også en fryd.
Ettertanke var det også denne gangen gitt rom for. Reidunn Dahl var blid skolejente som ikke fikk hei av de mobilstirrende jentene på holdeplassen, mens Wenche Åsegg Moen sang «Tilbake til Rauma» som var reine hyllesten til kommunen.
Det lille, store ekstra
I tillegg til å diske opp med levende musikk i år igjen, var også kostymer og rekvisitter veldig forseggjort og gjennomført. Som båten til Jan Arild Langnes, den franske fortauskafésettingen i «Tilbake til Rauma» og fullutrustningen til damene på mannejakt.
Etter den tradisjonelle Raumasangen, stående applaus og utdeling av blomster og gaver til de innleide regissørene, Marit Lian og Monia Solberg, var det bare for gjengen å begynne å glede seg til de fire neste forestillingene.
– Jeg hadde skikkelig nerver, men dette var fantastisk artig, sier revydebutant Kairith Fugledal Kvarsnes som ikke hadde stått på scena siden hun var seks år før hun nå klinket til og blant annet figurerte som polsk nykjæreste, Wenaas-korist og deltaker i «sleikarringen».
Imponert
Også publikum virket til å mene at «Kokt og servert» er en god forestilling:
Mens én frilanser dekket revyen, satt en annen frilanser litt bak i salen og mente dette er den beste Raumarevyen som har vært i historien. Flere andre roste de etterhvert så proffe amatørene opp i skyene, både på sosiale medier og i foajeen:
– Jeg er veldig imponert, sier Guri Anne Hansen. Hun synes særlig nummeret «Sandkassa» var brilliant, der tre førskolebarn på Sørsida krangler om hvilken skole som er best.
– De får fram ting på en finurlig måte, mener Hansen, som synes revyen evner å favne bredt, rent temamessig.
– Og så er det litt alvor oppi det hele. Dette var rett og slett veldig bra.