– Ut fra en helhetlig og samlet vurdering er det en ny kommune på Romsdalshalvøya som kommer ut som det beste og mest framtidsretta alternativet, skriver rådmann Anders Skipenes. Hans innstilling vil utvilsomt skape debatt.

– Reformen skal bidra til at naturlig sammenhengende regioner styrkes. I den forbindelse har alle kommunene et ansvar til å løfte blikket utover egen kommune og bidra til at også nabokommuner med andre behov enn ens egne, kan ivaretas i et langsiktig perspektiv, er den klare oppfordringen.

I forhandlinger

Rådmannen vil at forhandlingsutvalget gis mandat til å forhandle fram en intensjonsavtale for etablering av en ny kommune på Romsdalshalvøya. Der Aukra, Eide, Fræna, Gjemnes, Midsund, Molde og Nesset kommune inngår.

– Og forhandlingsutvalget gis mandat til å forhandle fram intensjonsavtale for Romsdalshalvøya, uavhengig av om enkeltkommuner skulle falle fra eller komme til undervegs.

Kompetanse

– En større kommune på Romsdalshalvøya vil ha kapasitet og kompetanse til å kunne løse både nåværende og framtidige utfordringer og oppgaver som måtte legges til kommunen. Helhetlig samfunns- og arealplanlegging vil være mulig.

– Det aller meste av arbeidspendlingen som vi ser i dag, vil ligge innenfor de nye kommunegrensene. Rettssikkerhet for innbyggerne og habilitetsutfordringer vil kunne håndteres på en betryggende måte, mener Skipenes.

Utfordringer

Men rådmannen innser også at ei sammenslåing av sju kommuner vil være ei utfordring, og det er naturlig knyttet risiko til et prosjekt av denne størrelsen. En stor organisasjon øker også fare for ei byråkratisering.

Alternativ

Dersom det gjennom forhandlingene viser seg at det ikke lykkes å etablere en ny kommune på Romsdalshalvøya, innstiller rådmannen på at det subsidiært vil være naturlig å forhandle fram en intensjonsavtale med Eide kommune med sikte på ei sammenslåing.

Administrasjonen foreslår at den rådgivende folkeavstemningen skal holdes 25. april, og skal også omfatte 16- og 17-åringene i Fræna kommune.