Sensasjonelt gullfunn i Fræna

Paul Norli (34) skulle bare en kveldstur med metalldetektoren. 20 minutt seinere var han tilbake med den mest spektakulære gullskatten funnet i vårt område i nyere tid.

Video: Svein Bjørnerem

Gullflaks: Paul Norli tar seg ofte en tur med metalldetektoren sin i terrenget på Tornes. Tirsdag kveld hadde han mer enn flaks da metallsøkeren ga utslag på en gullskatt i bakken.   Foto: Svein Bjørnerem

Evig glans: Gullfunnet som Paul Norli gjorde består av et halssmykke, en såkalt gullbrakteat, og en tynn gullplate med preget mønster. Det kan ha ligget i jorda i over 1500 år.  Foto: Svein Bjørnerem

Evig glans: Gullfunnet som Paul Norli gjorde består av et halssmykke, en såkalt gullbrakteat, og en tynn gullplate med preget mønster. Det kan ha ligget i jorda i over 1500 år. 

Kompiser: Paul Norli og Reidar Ryther-Fjøren, som har holdt på med metalldetektor siden guttedagene, og som også forhandler slike. Han karakteriserer funnet til kompisen som oppsiktsvekkende. 

Nyheter

– Da jeg gikk ut, sa jeg til onkelen min at jeg hadde sett en så flott bil på nettet, så nå skulle jeg ut og lete meg gull for å kjøpe den. 20 minutt seinere var jeg tilbake med gullmynten, og da jeg gikk ut igjen for å lete videre fant jeg snart også gullplata, forteller er glad finner.


Fant mer gull i Fræna!

Denne fant Reidar Rytter-Fjøren under fylkeskonservatorens arbeid på gullfunnstedet. Vil du på skattejakt? Se hvordan i video!

 

Paul varslet straks fylkeskonservator Bjørn Ringstad om funnet, og etter en del fram og tilbake ble funnet i går overlatt til ham. Faren Helge Norli ville først forsikre seg om at Pauls interesser som finner ble ivaretatt.


Gulljakten fortsetter

Fylkeskonservatoren fortsatte i går undersøkelsene av stedet på Tornes der Paul Norli sist uke gjorde et stort gullfunn.

 

Sikret funnsted

Funnstedet på Tornes er nå sikret, og Ringstad fortsatte i går undersøkelsene av stedet sammen med Paul Norli og hans metalldetektor.

Gullfunnet består av et halssmykke, en såkalt gullbrakteat, og en løvtynn gullplate med preget mønster. Gullplata var sammenbrettet da Paul Norli fant den. 

– Dette er et usedvanlig flott og svært sjeldent funn, det mest spektakulære gjenstandsfunn her i fylket på i alle fall 40 år, sier fylkeskonservator Bjørn Ringstad, som sjølsagt er spent på om det tynne jordsmonnet kan skjule flere skatter.

Gullplate

Han sier det er funnet tre slike gulllbrakteater tidligere her i fylket, på Aak, på Godøya og på Haramsøya, men neppe noen så fine som denne.

Noen tilsvarende gullplate som den som ble funnet, vet han heller ikke av, verken her eller ellers.

– Jeg har forhørt meg litt om hva det kan være. Kanskje er det ment som beslag til en sverdslire eller liknende. Vi kan ikke si noe mer før vi har undersøkt den skikkelig, sier Bjørn Ringstad.

Sensasjon

Også Brit Solli, opprinnelig fra Molde, nå professor i arkeologi ved Universitetet i Oslo, blir lett skjelven i stemma når hun får se bildene av funnet.

– Dette er utvilsomt et fantastisk viktig funn, jeg vil nesten bruke ordet sensasjon, sier hun.

Hun mener funnet må stamme fra folkevandringstiden, og er spent på å undersøke det nærmere. Det får hun anledning til når hun 1. november tiltrer et professorat ved Vitenskapsmuseet ved NTNU i Trondheim. Det er hit funnet skal, men Brit Solli er opptatt av at det også må vises fram på heimebane.

– Det ville være fantastisk om gullfunnet kunne inngå i åpningsutstillingen når Romsdalsmuseet tar i bruk sitt nybygg, sier hun.

Til Romsdalsmuseet?

Både hun og seksjonsleder Birgitte Skar ved samme museum roser Paul Norli for at han varslet myndighetene om funnet og at han stoppet gravingen slik at profesjonelle arkeologer kunne undersøke det videre.

– Han har opptrådt helt etter boka. Riksantikvaren har ganske sjenerøse finnerlønn-ordninger i slike tilfeller, og Paul Norli bør absolutt kvalifisere til det, sier Brit Solli.

Paul Norli tar alt oppstyret med knusende ro, men takker ikke nei til finnerlønn. – Da kan også alle andre se at det lønner seg å levere inn det de finner, sier han. 

FAKTA OM GULLBRAKTEATER:

* Av lat. bractea, «tynt metallblikk».

* Gullbrakteater er små, runde, rikt dekorerte gullsmykker fra folkevandringstid 400–570 e. Kr. Gullbrakteatene er laget av en tynn gullplate og har en diameter på mellom tre og 12 cm. Alle har en hempe av gull og ble båret rundt halsen.

* Brakteatene er dekorert med menneske- og dyrefigurer. De vanligste motivene omfatter et mannshode i profil, en rytter og et firefotet dyr, gjerne tolket som en hest. Midtfeltets dekor er preget inn med et stempel fra for- eller baksida. Dekoren er omkranset av en ornamentert kant eller bord. Mange av brakteatene har runeinnskrifter eller enkeltruner.

* Gullbrakteatene fra folkevandringstid er opprinnelig etterlikninger av romerske medaljonger fra 300-tallet. Det er til sammen funnet omkring 900 gullbrakteater. De finnes sjelden utenfor Norden og er vanligst i Sør-Skandinavia men det er også funnet brakteater i Tyskland, Nederland og England.

Kilde: Store norske leksikon