LEDER LØRDAG 4. APRIL

Tennene må ikke komme sist i køen

Null hull: Bare halvparten av 12-åringene i fylket har null hull i tennene. Behovet for forebyggende tannhelsetjenester er stort. Antall eldre som trenger stell av tennene øker også. 

Det ser ut å være mer populært med penger til vedlikehold av veger enn til tenner

Nyheter

Er det noe å bry seg så hardt om når flere barn i Møre og Romsdal får hull i tennene? Undersøkelser viser at blant 12-åringene er det bare halvparten som ikke har hull i tennene. Det er dårligere tannhelse enn gjennomsnittet i Norge, der 60 prosent av 12-åringene har null hull. Utviklinga forteller oss at det er større behov for tannhelsetjenester her i fylket, ikke minst for å forebygge skader på tennene.

Før jul i fjor vedtok fylkespolitikerne en ny organisering av den offentlige tannhelsetjenesten. Flere av de små tannklinikkene i kommunene legges ned, samtidig som det skal være kompetanseklinikker. For Romsdals del hører kommunene Aukra, Hustadvika, Molde, Rauma, Vestnes og Gjemnes inn under Molde kompetanseklinikk. Klinikken skal omfatte tannleger, tannpleiere og tannhelsesekretærer. Noen tettsteder skal likevel beholde den offentlige tannklinikken. Tanken er at kompetanseklinikken skal ha team som reiser ut og behandle gruppene som har krav på gratis tannhelsetjenester. Det gjelder barn opp til 18 år, psykisk utviklingshemma, eldre og langtidssjuke og uføre i eller utafor institusjon, samt pasienter i rusbehandling. Om lag en tredel av innbyggerne i dette fylket har rett på tannhelsetjenester fra fylkeskommunen. Innen åtte år vil cirka 50.000 mennesker være 70 år eller eldre. Behovet for å ha tennene i god stand, blir altså ikke mindre.

Problemet er at fylkeskommunen ikke har satt av nok penger til tannhelsetjenestene. Fylkestannhelsesjefen har derfor vært nødt å la stillinger stå ubesatt. Like etter påske skal fylkestinget avgjøre hvordan det offentlige skal samarbeide med private tannklinikker. Det er bra fylkesutvalget ser at man i framtida vil være helt avhengig av å få hjelp fra private tannklinikker, særlig for pasienter som bor langt unna offentlig tanntilbud.

Vi er betenkt over at fylkeskommunen ikke setter av pengene som trengs for å holde tennene til pasientgruppene vi har nevnt, i god nok stand. Det kan se ut til at det er mer populært å finne penger til vedlikehold av vegene enn til vedlikehold av tennene. Vi forventer at politikerne har like høye ambisjoner om å sikre tannhelsa til folk som til ferjetilbud og asfalt.