KRONIKK

Ona fyr blinker iltert

Er det byen min som trakker så grenseløst på øya mi? Som ålesunder og onaværing prøver jeg å forstå tvangssammenslutninga som har gjort folket sinte, avmektige og fulle av sorg. Men jeg ser bare mørke. Et fyrtårn som slukner. Et demokrati på hell.

SINNE OG AVMAKT: Man trenger ikke ha hus på øyene for å føle medlidenhet, sinne og avmakt med folket i denne saka, skriver kronikkforfatteren.   Foto: Bjørn Brunvoll

Kirsti Mathilde Thorheim 

Nyheter

Felles identitet? Ordfører Eva Vinje Aurdal i nye Ålesund skal starte arbeidet for å bygge en «felles identitet», sier hun til NRK Møre og Romsdal fredag 13. september. Hvilken «felles identitet» kan tenkes mellom romsdalsøyene Ona, Sandøya og Ålesund sentrum? Der er et hav mellom disse ytterste holmer og byen. En fysisk avstand, og en mental. Folk på Ona og Sandøya kan vanskelig bli «nye ålesundere», som ordføreren noe flaut proklamerer. Over sjø og land står språk, historie og geografi og skiller. Øyafolket utasunds er romsdalinger med ferdselsveier og samhandling i retning Molde. Det er i beste fall tre timer fra Ona til Ålesund i dag. Ingen offentlig korrespondanse tur/retur. Snakk om identitet! Man ser ikke Ålesund med kikkert, engang!

Hva skulle binde sammen de 50 innbyggerne på to småøyer ikke langt fra Hustadvika (!) med Nye Ålesund på 60.000? Handel på Moa? Havsaltet? Nordavinden? Jeg tviler mer og mer på om innlevelse, historisk kunnskap og respekt hører politikken til. Når folket på Ona og Sandøy blir spurt i formell folkeavstemning om de vil til Aukra, og svaret er et entydig ja! Og likevel blir de avvist. Er demokratiet intakt da?

Avslaget

Sunnmørskommunene og Ona. Den sørgelige politiske sannheten i de siste tiders hendelser: Ona, Sandøya og Orten, langt nord for Nordøyane, lengst nord i Sandøy kommune, ønska seg til nærmeste romsdalskommune, Aukra, da kommunesammenslåing ble et tema under statsråd Monica Mæland.

De andre kommunene som skal inn under nye Ålesund, er sunnmørskommuner. Nordre del av Sandøy kommune, Ona og Sandøya, hører Romsdal til. Sunnmørsgrensa går midt over Harøya. Sandøy kommunestyre, med rent Arbeiderparti-flertall, ville til nye Ålesund. Ingen representanter fra Ona, en fra Sandøy og en fra Orten.

I folkeavstemning ved kommunaldepartementet stemte 85 prosent av innbyggerne på Ona, Sandøy og Orten for Aukra! Aukra kommune ville ta dem inn. Fylkesmann Lodve Solholm innstilte på det samme, men deres egne i kommunestyret ville ikke gi slipp på Ona og Sandøy. Hvorfor? Så kom også avslaget i departementet!

Departementet neglisjerte folkeviljen! og Fylkesmannen! Ona og Sandøya skal innlemmes i Nye Ålesund, uansett! Orten kan gå til Aukra.

Sparker oppover

Så står ordfører Aurdal i tv-studio og sparker oppover! I sin formelle rett, ja! Men i sin moralske? « Det er Storting og regjering som har bestemt at Ona skal til Nye Ålesund»! sier hun bramfritt. «Dette er ikke noe Ålesund kan anklages for!» Det er lite troverdig, ordfører!

Hvilken forskjell skulle det ha for Staten Norge om Ona/Sandøya fikk være en flik av nærmeste nabo Aukra, enn en flik av fjerne Ålesund? Aukra sto med åpne armer; Aukra har øyafolket god kontakt med fra før, mange har flytta dit, mange derfra har gjennom tidene slått seg ned på Ona. Både kultursamarbeid, næring og personlige relasjoner har gjennom historia og opp til i dag gått i retning Romsdalen, Aukra og Molde.

Resonnementene henger ikke sammen, ordfører. Det er mye som tyder på at Ålesunds makthavere har arbeidet flittig i korridorene og bakromma. Det samme har nok ledelsen i Sandøy, på tross av øyafolkets vilje. Ona fyr altfor lysende til å avgi?

Reiselivet

Ona et fyrtårn for reiselivet i nye Ålesund? Ordføreren antyder i det nevnte tv-innslaget av Ona skal få en viktig plass i nye Ålesunds reiselivsplan. Det var ikke overraskende! Besnærende, men med bismak. Folk vil ikke dette! Innbyggerne på Ona og idylliske Sandøya ga klart uttrykk for at de ville fortsette å høre Romsdalen til, med Aukra som den naturlige og nærmeste kommunen nordover. Folket kjenner seg invadert! Skal Ona skal ligge der på toppen av kommunen og skinne i mørke tider, som en annen krone?

Mye tyder på at krefter i Ålesund og på Harøya har hatt mer enn en finger med i dette spillet. Utøvd trykk på departementet. Veldig trykk, ufint trykk, med det utfallet som ble. Hvilke argumenter var sterkere enn Fylkesmannens innstilling og en så godt som enstemmig folkeavstemning?

Et flertall i Sandøy kommunestyre med ordfører Myklebust i brodd, ville ikke gi slipp på småøyene! Men hvorfor svikta de sine egne innbyggere på Ona og Sandøya for å ro seg inn til Ålesund? Burde han ikke ha støtta dem som ville bryte ut, og tatt med seg resten til byen? Man kan virkelig spekulere over årsakene. Det vi vet er hva Ålesunds rådmann Astrid Eidsvik uttalte før den endelige avgjørelsen: Hvor urettferdig det var at så få mennesker skulle stikke av med så mye hav- og kystområder!!

Og hva sier ordfører Vinje Aurdal i dag? Jo, hun påstår at det ikke var så viktig? (Det var Storting og Regjering som ville det..) Hvorfor sier hun det ikke som det er, at for nye Ålesund skal Ona være fyrtårnet over kommunereformen, i yttergrensa lengst nord. Hun venter på en invitasjon! sier hun. Av hvem, da? Der er ikke væreier på Ona lenger. Skal folket be henne komme når de føler seg trakka på? Ålesund er altfor langt borte, en fremmed. Ålesund har ikke vist interesse for øyafolket, de nå vil legge under seg. Havområdene, derimot. Og Ona fyr.

Nye forbindelser?

Jeg mener at inntil denne fatale og udemokratiske avgjørelsen blir reversert, bør nye Ålesund storkommune gi innbyggerne på Ona og Sandøya ei unnskyldning. Eller kanskje ordføreren i Sandøy kommune, Oddvar Myklebust? Monica Mæland? Visste du hva du gjorde? Hvem melder seg?

Man trenger ikke ha hus på øyene for å føle medlidenhet, sinne og avmakt med folket i denne saka. Den er ufin tvers igjennom! Jeg tror innbyggerne i Ålesund også synes dette er absurd. Meningsløst. Kollaps av enhver fornuft.

Ona er et enestående reisemål, et fantastisk øysamfunn med stolthet og tøff historikk. For å bli på Ona, må du ville stå for noe! Stormene er sterke der. De fargerike husa solide, de skinner i morgensola, og de bøyer seg mot hverandre og gråter når de herses med. Bare et hyggelig turiststed? Fyrtårn over kommunereformen? Havområder for framtidige vindmøller?

Det er tvangen, den udemokratiske tvangen som skjærer mest gjennom de føysende vindene. At folket på Harøya trakka på sine egne, er ille nok! At folkeavstemninga på øyene ikke ble respektert i departementet, er illevarslende! Det skulle ikke være mulig i et opplyst demokrati å vende ryggen til folket så til de grader! La storhavet skylle over innbyggerne uten redningsbøye i havna.

Kirsti Mathilde Thorheim, forfatter og filosof

(Denne kronikken ble første gang publisert i Sunnmørsposten. Red. anm)

--------

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal