Forskernes valgkonklusjon: Et nytt politisk landskap i Norge

De store partiene taper stort – til fordel for grønne og radikale partier på venstresiden. Valget etterlater seg et nytt politisk landskap, mener forskere.

Jonas Gahr Støre og Ap er en av valgets tapere.  Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

Nyheter

Valgresultatet ser ut til å danne grunnlaget for et nytt, radikalt og grønt politisk landskap, ifølge valgforsker Peter Egge Langsæther ved NTNU.

– I Europa har vi sett at grønne partier og det radikale venstre styrker seg, mens de tradisjonelle partiene svekkes. Det vi ser i Norge nå, er en del av en europeisk trend, sier han til NTB.

Med 99,5 prosent av stemmene talt opp natt til tirsdag, får Ap en oppslutning på rett under 25 prosent på landsbasis. Dermed gjør Ap sitt dårligste lokalvalg i partiets historie. Den tidligere bunnoteringen ble satt i 2003 med 27 prosent.

Ap og H valgets tapere

– Vårt svake valgresultat føyer seg inn i det vi ser i andre land – fløypartier og énsakspartier har hatt oppdrift, og styringspartier som oss, har hatt motvind, sa partileder Jonas Gahr Støre da han talte til valgvaken.

Han medga etter talen at valgresultatet gir grunn til bekymring, men avviste å kalle det en «katastrofe».

Det andre partiet som utmerker seg når det gjelder tapt oppslutning, er Høyre, som får 20 prosent på landsbasis etter en tilbakegang på 3 prosentpoeng fra kommune- og fylkestingsvalget for fire år siden. Høyre-leder og statsminister Erna Solberg ville ikke gå lenger enn å si at valgresultatet er «skuffende», og at hun gjerne skulle «sett at flere byer og bygder lå an til å få blått styre».

– I Norge og Skandinavia har de sosialdemokratiske partiene klart seg rimelig godt sammenlignet med søsterpartier lenger sør i Europa, men den langsiktige utviklingen som man har sett i Europa, ser man også her, sier valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning.

Han mener utviklingen må forstås i lys av at debatten i stor grad preges av spørsmål om klima, bompenger og distriktspolitikk, der partier som Ap og Høyre mangler tydelige svar.

MDG: Tidsskille i politikken

Miljøpartiet De Grønne får en oppslutning på landsbasis på rett under 7 prosent, og partiet er med det en av valgets vinnere sammen med Senterpartiet. I Oslo får MDG 15 prosent – hele 7 prosentpoeng høyere enn ved valget i 2015.

– Hvis vi havner i det sjiktet, tror jeg det betyr et tidsskille i norsk politikk. Den gamle høyre-venstre-aksen blir kraftig utfordret av et parti som mener grått-grønt er den viktigste skillelinjen, sier MDGs nasjonale talsperson Arild Hermstad til NTB.

SV og Rødt vil fortsatt være for småpartier å regne på landsbasis, men opplever medvind. For Rødts del innebærer det en dobling av oppslutningen fra forrige fylkestingsvalg.

Regjeringspartiene sliter

Senterpartiet er på sin side valgets desiderte vinner – med en formidabel framgang på 6 prosentpoeng til 14 prosent på landsbasis.

De fire partene som sitter i regjering sammen, blir straffet av velgerne. Fremskrittspartiet taper snaut ett prosentpoeng i oppslutning og får rundt 8 prosent. Frp gjør med det sitt dårligste fylkestingsvalg siden 1991.

Kristelig Folkeparti og Venstre faller nesten like mye til 4 og rett under 4 prosent i fylkesvalget.

På landsbasis får Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB) drøyt 2 prosent av stemmene, ifølge VG. I Bergen får partiet imidlertid 16,9 prosents oppslutning. I Oslo får FNB cirka 5 prosent.