Sparekontoen er langt ifra tømt

NYE VALGLØFTER: Smil og glede blant dagens fremste fylkespolitikerne. Nå starter partiene valgkampen, vel vitende om at det fortsatt finnes penger å bruke til nye investeringer.  Foto: richard nergaard

I et valgår vil ingen politiker ta rollen som festbrems.

Nyheter

Det er valgår. Om fem måneder skal folket i Møre og Romsdal velge hvem de vil skal målbære interessene deres i fylkespolitikken i Møre og Romsdal. 47 politikere skal velges til fylkestinget. Skal du vinne velgernes tillit, hjelper det godt å ha noe positivt å friste med; en ny veg, et nytt skolebygg, bedre buss- og ferjetilbud. Det beste er å kunne si ja til nye prosjekt.

Fylkestingets samling i Ulsteinvik mandag ga et forvarsel om hvordan valgkampen kommer til å bli. Den økonomiske situasjonen til Møre og Romsdal fylkeskommune er vel kjent, fylkeskommunen har milliarder i lånegjeld, men fortsatt har fylkeskommunen penger på fond. Økonomiplanen for åra 2020–2023 skal behandles i juni i år, men fylkespolitikerne har gitt løfter som forplikter. Det var ingen store motforestillinger å høre da fylkestinget sa ja til planene om å bygge idrettshall i Spjelkavik på Sunnmøre til over 200 millioner kroner.

Fylkeskommunens skole i Spjelkavik har idrettslinje, men mangler idrettshall ved skolen. Ørsta blir sett med velvilje til, der trengs det bedre lokaler til den nedslitte videregående skolen. Fylkespolitikerne vil også bidra til nytt opera- og kulturhus i Kristiansund. Regnskapet i fylkeskommunen viste et netto driftsresultat for 2018 på 65,5 millioner. Og sparekontoen er langt ifra tømt ennå. Kanskje er ikke Møre og Romsdal så dårlig stilt likevel? Da er det fristende å bruke penger på nye prosjekt.

Vi merker oss at flere politikere vil vise at storinvesteringen i Nordøyvegen ikke går ut over de videregående skolene. Derfor kommer en valgkampsakene til å handle om å opprettholde dagens skolestruktur og investere i nye skolebygg. De kommende fire åra, fram til 2023, vil neppe sette fylkeskommunens økonomi over styr, men etter 2023 mener fylkesrådmannen at fondene er tømt. Hvor skal Møre og Romsdal da hente penger?

 Kanskje staten kommer med en redningspakke? Eller kanskje politikerne kjører friskt på med nye investeringer, og så får staten tar over de vanskelige avgjørelsene når det blir tid for nedskjæringer og kutt. Møre og Romsdal kan havne på Robek-lista i 2023 med den følgen at staten tar kommandoen. Men fram til 2023 er det rom for både valgløfter og nye låneopptak. I et valgår vil ingen politiker ta rollen som festbrems.