Victoria Schofield er forfatter og historiker, og gjør om hennes fars memoarer til en bok. Han het Brian B. Schofield, tjenestegjorde i den kongelige marinen i Storbritannia fra 1908 til 1950, og oppnådde graden viseadmiral. Da andre verdenskrig begynte var han kaptein på skipet «HMS Galatea», som fraktet Norges gull via kysten fra Åndalsnes til Rosyth i Skottland.

– Gjennom oppveksten fortalte min far historier om hvordan han var med på å redde gullet til Norge. Hans dramatiske beskrivelse av hvordan skipet hans kom inn i Romsdalsfjorden uten å bli oppdaget av tyskerne, om de vakre fjella og logistikken rundt det hele gjorde at jeg måtte se det hele med egne øyne. Jeg vil se det han så for 70 år siden, sier Victoria.

Brev blir til bok

Seks år etter at han ble pensjonert skrev Brian B. Schofield sine memoarer.

– Han satte seg ned og skrev om hele sin karriere. Memoarene er skrevet ut ifra brev han sendte til sine foreldre under hans tid i marinen, forteller Victoria.

Hun redigerer nå hans memoarer og lager en bok som får tittelen With the Royal Navy in War and Peace, O’er the Deep Blue Sea, publisert av Pen & Sword Maritime forlag.

– Det blir en samling med førstehånds gjengivelser av hendelser som vi alle kjenner til. Hele memoaret er skildret med en blanding av humor og ydmykhet, forteller hun, og fortsetter:

– Jeg ville også gjøre denne boka historisk solid og bestemte meg for å ikke bare publisere memoarene som de er, uten å bevise at det som blir skrevet faktisk skjedde. Derfor har jeg gått gjennom skipslogger for å bekrefte tidspunkter og fart, og jeg har fått tak i flere kart som illustrerer reisene og farene de trosset, forteller hun.

Historie fra Romsdal

Boka har et kapittel om viseadmiralens reiser i Skandinavia. Noe av det mest dramatiske han forteller om er gulltransporten.

– I memoarene skriver min far blant annet om tre turer til og fra Åndalsnes i løpet av april 1940 med skipet HMS «Galatea». Den første turen fraktet skipet tropper og ammunisjon for å hjelpe nordmennene å bekjempe tyskernes okkupasjon av landet. Den andre turen, bare et par dager seinere, fraktet skipet to hundre kasser med gull som det ble sagt var verdt over 2 millioner pund på den tida. Han skriver om hvordan dette var en hemmelig operasjon, og at de som skulle flytte kassene var forundret over hvor tunge disse tilsynelatende normale eskene var. Den siste turen kom skipet for å evakuere norske tropper ut av Norge, forteller Victoria.

Risiko, flaks og tilfeldigheter

Victoria synes det er viktig å påpeke at dette ikke bare er en historie som endte godt.

– Vi vet jo hvordan det endte i dag, men der og da visste de ikke hva som kom til å skje. Hadde de blitt truffet av en torpedo, hadde de sunket med én gang. Faren min sluttet å være kaptein på skipet i 1941, og seinere det året ble skipet beskutt og sank sammen med den nye kapteinen. Dette er en historie basert på risiko, flaks og tilfeldigheter.

– Hva er det mest interessante du fant ut om gulltransporten?

– Jeg oppdaget logistikken bak det hele. Skipsloggene viser farten og tidspunktene for deres reiser, og ved å se i dem fant jeg ut hvor fort de faktisk måtte komme seg ut og inn i fjorden, og faren de måtte trosse. Da dette ble satt sammen med min fars fargerike beskrivelser, måtte jeg bare komme hit og se dimensjonene av hvordan de måtte løse det, sier Victoria.

Skal oppdage Åndalsnes

Victoria og ektemannen skal være på Åndalsnes i til sammen fire dager. Deretter kommer de til Molde, før de reiser heim igjen. Hva de skal gjøre er ikke helt bestemt enda.

– Planen blir til mens vi holder på. Jeg vil veldig gjerne se mer av Romsdalsfjorden, Romsdalshorn, og så skal vi til Tindesenteret for å se vogna som transporterte gullet til Åndalsnes. Den siste dagen i Molde skal vi definitivt besøke Kongebjørka før vi reiser hjem, avslutter hun.

Victoria Schofield kom til Åndalsnes for å se det samme som sin far. Som datter av en tjenestemann i marinen har hun en brosje i form av en krone på jakka. Her foran Romsdalsfjorden. Foto: Ruth Elise Henden
Victoria Schofield besøker stedet hennes far skildret om i sine memoarer. Foto: Ruth Elise Henden