Ved Kviltorp skole har det den siste uka vært høg aktivitet. Rett vest for hovedbygget har det blitt satt opp en stor brakkerigg. Denne skal brukes som klasserom for sjette og sjuendeklasse ved skolen det neste året. Rektor, Cecilie Tangen Sandanger, mener det var helt nødvendig med mer areal for skolens elever.
– I fjor hadde vi et absolutt minimum av det vi trengte av rom. I år har vi måttet dele flere trinn i tre grupper og trenger derfor flere rom, sier hun.
Stadig flere elever
Kviltorp skole er i utgangspunktet bygget for å være en todelt skole. Det vil si at man har to klasser per trinn. Skolen har de siste åra hatt en kraftig økning i antall elever, og det kommer trolig til å fortsette i forutsigbar framtid. Derfor er det besluttet at skolen fra høsten av skal tredeles for trinnene 1–5.-4 klasse. Dette gjør at skolen var helt avhengig av flere rom.
Noe av årsaka til elevøkningen skyldes utbyggingene i Årølia. De som bor der sokner i dag til Kviltorp skole. I år blir det 474 elever ved skolen. Sandanger mener at brakkeriggen vil være en god løsning mens de venter på alternative løsninger på den økende elevmassen.
– Det har vært snakk om å bygge skole øst for Kviltorp. Et annet alternativ er at skolegrensene flyttes. Dette er noe det jobbes med i kommunen, sier hun.
Forstår frykten til foresatte
I utgangspunktet skal brakkeriggen stå ved Kviltorp de neste to åra. Sandanger sier hun forstår frykten til de foresatte som er redd dette blir en langvarig løsning, men lover mener at slik blir det ikke.
– Dette skal være en midlertidig løsning. Jeg har full tiltro til, og har fått gode signal på, at det vil bli en annen løsning om to år, sier hun. Et utvalg i kommunen arbeider med ny skolebruksplan. Forslag til løsninger blir lagt fram i løpet av høsten, sier rektoren.
Tor Ingar Sukke er nytilsatt som inspektør ved skolen og har hatt ansvaret for oppfølging av arbeidet med brakkeriggen. Han mener at ordet «brakker» gir litt dårlig klang, og lover bedre forhold enn mange kanskje frykter.
– Jeg har sett mange brakkerigger, og kan si at dette er en god brakkerigg med gode fasiliteter. Dette vil bli en god løsning, sier han.
Foreldreutvalgets respons
Leder i foreldreutvalget ved Kviltorp skole, Torgeir Frøsøye, sier det har vært helt tvingende nødvendig å få på plass flere rom ved skolen.
– Vi i foreldregruppa har vært klar på at skolen trengte flere rom. Brakkeriggen er den løsningen som det var mulig å få på plass over sommeren, sier Frøsøye.
Han forstår at en del foresatte er skeptiske til om brakkene er en god nok løsning på romproblemet. Men tror at de som er mest skeptisk ikke har hatt nok innsyn i situasjonen.
– Jeg har sjøl hatt et barn
med tett opp mot 40 elever i klassen, sier han.
Rektor Sandanger ønsker å presisere at sjøl om det kan ha vært opp imot 40 elever på lister foresatte har fått levert ut, har det ikke vært så mange elever til stede og fått sin undervisning i samme rom.
Frøsøye mener skolens innstilling til brakkeriggen letter på situasjonen.
– Det hadde vært verre å se på brakkeriggen som en god løsning dersom de ansatte og skoleledelsen ikke hadde trodd dette er en grei løsning.
Ikke første til å bruke brakkene
Dette er ikke første gang brakkene har blitt brukt som skole. Sellanrå var forrige skole som hadde brakkeriggen.
– Vi måtte ha flere rom under utbyggingen. Totalt sett har vi hatt gode erfaringer med brakkeriggen. Det har vært trangt, men det har fungert greit likevel, sier rektor, Kjell Petter Stene, ved Sellanrå skole.
Sellanrå presset på det meste 190 elever inn i brakkeriggen som nå er flyttet fra Sellanrå skole til Kviltorp skole. På Kviltorp vil det være på langt nær så mange elever i brakkene. På det meste skal Kviltorp ha 119 elever i brakkeriggen.
Slapp å spre elevene
– Det er ingen som har hatt så mange elever i brakkeriggen som oss ved Sellanrå. Det vil bli vesentlig bedre plass for Kviltorp som ikke skal presse like mange elever som oss inn i brakkeriggen, sier Stene.
Rektoren er glad de slapp å spre skolens elever utover flere områder i byen.
– Vi vurderte det dit hen at det var bedre for oss å heller leve trangt i to år i visshet om at det ville bli bedre, enn å spre skolen og sende noen elever til Sykepleierskolen, slik blant annet Bekkevoll gjorde. Man lever bra med å ha det trangt i noen år når man vet det blir mye bedre, sier Stene.
