Skyhøyt-sjef Pål Henning Ilstad klaget Romsdals Budstikke inn for Pressens Faglige utvalg etter en artikkel der billettkjøpere etterlyste svar fra Skyhøyt om de får pengene tilbake etter den avlyste festivalen. Han mente at han ikke fikk kommet med tilsvar og imøtegåelse av kritikken mot ham.

Skyhøyt-lederen mente også at Romsdals Budstikke hadde drevet personforfølgelse og heksejakt på ham i dekningen.

Saka ble behandlet i Pressens Faglige Utvalg tirsdag, og utvalget konkluderer med at Romsdals Budstikke ikke har brutt god presseskikk.

Her er konklusjonen i sin helhet:

«Klagen gjelder en artikkel i Romsdals Budstikke (RB) om en tidligere avlyst musikkfestival og billettkjøpere som ennå ikke hadde fått pengene tilbake. Selskapet bak festivalen var under avvikling, og en av billettkjøperne kritiserte selskapets håndtering og etterlyste svar på kravet om refusjon fra selskapet.

Klager er leder av selskapet og festivalsjef. Han reagerer på at han ikke ble kontaktet før publisering slik at han kunne fått imøtegå og korrigert informasjonen i artikkelen. Klager hevder billettkjøperen har fått svar, og er forklart tid og forventet saksgang. Klager påstår han ikke fikk noen forespørsel fra journalisten, og hevder han hele tiden har vært tilgjengelig for kommentarer og svar. Klager mener imidlertid at RB har drevet en ensidig og negativ omtale av ham, og opplever dekningen som en «personforfølgelse» og «heksejakt».

Romsdals Budstikke (RB) mener klager har gjort seg utilgjengelig for avisen. I tidlig fase ble festivalen dekket som en positiv begivenhet for byen. Da stilte også klager opp. Ifølge avisen snudde dette da ting begynte å gå galt. Da var det umulig å få tak i klager. Det vises til en rekke forsøk, i alle kanaler, også forsøk på å få til møter med redaktør etc. Klager ga imidlertid RB klar beskjed om at han ikke ønsket dialog med avisen, og blokkerte journalistene. Likevel fortsatte avisen å ta kontakt, og det vises til meldingen sendt klager i forkant av påklaget artikkel. RB ser at avisen kanskje kunne gjort mer for å få tak i klager, men gitt historikken, hadde man liten tro på å lykkes. Klager har heller ikke ønsket noe tilsvar publisert i ettertid, og har heller ikke bedt om korrigering av eventuelle feil.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) vil minne om at en av pressens oppgaver er å være kritisk og ta opp kritikkverdige forhold, jf. punkt 1.4 i Vær Varsom-plakaten (VVP), selv om dette kan være ubehagelige for de som blir omtalt. Romsdals Budstikke var i sin fulle rett til å sette et kritisk søkelys på håndteringen i etterkant av et avlyst arrangement.

Den som blir kritisert og anklaget for noe, skal selvfølgelig få slippe til, for å belyse saken med sin versjon, jf. VVP punkt 3.2, og for å ta til motmæle, jf. VVP punkt 4.14 og 4.15. Imidlertid er det ikke slik at den kritiserte kan unngå omtale av en sak ved å gjøre seg utilgjengelig. Mediene må gjøre jobben sin, også når redaksjonen ikke får den kritiserte i tale, men mediene må da ta hensyn til at denne «stemmen» uteblir, og eventuelt løse saken på en litt annen måte.

Den påklagede artikkelen er en av mange artikler som har omtalt klagers selskap og de ulike arrangementene. Utvalget merker seg historikken, og ser at klager har vært kilde i en rekke artikler, spesielt i tidlig fase.

Når det gjelder denne påklagede artikkelen, ser utvalget at klager var forsøkt kontaktet, og at innholdet i kritikken var sendt ham. Selv om utvalget er enig med RB i at avisen kunne forsøkt å nå ham via andre kanaler, finner utvalget det godtgjort, på bakgrunn av tidligere kommunikasjonshistorikk, at RB har anstrengt seg for å få tak i klager, men at klager ikke har hatt noe ønske om dialog. Utvalget viser her til siste ledd i VVP punkt 4.14: «Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.»

Gitt historikken, og at kritikken må sies å være i nedre sjikt av det som er sterke beskyldinger av faktisk art, samt at RB har tatt hensyn ved å vinkle identifiseringen og anklagene mer generelt mot selskapet, og ikke så direkte mot klager, så mener utvalget at RB med denne artikkelen ikke begikk et overtramp mot klager.

Utvalget merker seg også at RB i artikkelen opplyste at klager var forsøkt kontaktet, og at det i bildeteksten ble vist til hva klager tidligere har uttalt til billettkjøpere.

Når det gjelder påstander om feil, viser utvalget til at det i dette tilfellet er det snakk om to motstridende syn, og ikke en rettelse av faktiske feil, som VVP punkt 4.13 gjelder. Det er derfor tilsvar, VVP punkt 4.15, som er det aktuelle punkt. Utvalget ser også at klager har fått gode muligheter til å komme med tilsvar, noe han ikke har ønsket å benytte seg av.

Romsdals Budstikke har ikke brutt god presseskikk.

Oslo 29. mai 2018,

Alf Bjarne Johnsen,

Anne Weider Aasen, Liv Ekeberg, Stein Bjøntegård,

Eva Sannum, Sylo Taraku, Nina Fjeldheim»