Pistasjhuset i Parkvegen

Alle var positive til huset bortsett fra mormoren min- hun mente det var for altfor lite skapplass!

Ane Lyche Haarr bor sammen med ektemannen Edvard Breivik og døtrene Alma og Mali i en av Moldes gjenlevende førkrigsboliger. Hun ønsket seg sentral beliggenhet, Edvard ønsket seg hage. Derfor var Parkvegen midt i blinken.

Da de så huset falt de spesielt for atmosfæren i Parkvegen. Gamle, sjarmerende hus på rekke og rad. Natur og byliv side om side. Trappepartiet på husets fremside og den pistasjgrønne fargen var også etter Ane og Edvards smak.

– Vi døpte huset «Pistasjhuset».

Villaen hadde vært til salgs lenge, så paret slapp budrunde.

- Vi var vant til å bo i gamle Oslo-leiligheter, så vi syntes det var helt greit at standarden ikke var toppmoderne.

Paret liker gamle hus med sjarm og steder som har en historie. Tidligere sto trevillaen «Hazel» fra 1908 på nabotomta i Moldes «grønne korridor», som i fjor ble revet til fordel for moderne eneboliger. Edvard skrev i den sammenheng et meningsinnlegg i Romsdals Budstikke, der han sammenlignet byggeprosjektet med å sette en reol fra Ikea inn i en antikvitetsbutikk.

- Hva synes dere om de nye eneboligene?

– Det blir kjekt med nye naboer! Men prisene er stive – vi tviler på at andre enn Kjell Inge Røkke og Olav Thon har råd til å bo der. Og det var synd at «Hazel» ikke ble restaurert.

Gammelt og nytt hånd i hånd

Da de var på plass i «Pistasjhuset» satte Edvard straks i gang med å modernisere. Kjøkkeninnredningen ble spesialtilpasset villaens spesielle mål. Vegger ble malt, blant annet en frisk mintgrønn kjøkkenvegg. To hybler ble utarbeidet i andreetasjen. Molde Farvehandel har den siste tiden bidratt til å velge ut farger på noen av rommene der. Ane legger jevnlig ut hus- og interiørbilder på sin Instagram-konto, @anelyche.

– Da vi flyttet inn for fire år siden var jeg veldig glad i hvitt. Det eneste Edvard klarte å forhandle seg til i en annen farge, var TVen!

Den tidligere eieren var flink til å ta vare på husets gamle uttrykk. Det var han som blant annet hentet frem husets originalfarge fra 1909, og det gamle verandapartiet som lenge var innebygd.

– Han var også radioentusiast, så det er fortsatt noen betongfundamenter til den gamle radioantennen som sto her før. Vi tenker å sette opp en basketballkurv der etterhvert.

Ane forklarer at de hele veien har hatt en idé om å ivareta opprinnelige detaljer, og samtidig tilsette modernitet. Et eksempel er originale profiler på blant annet listverk.

– Vi måtte handle lister på Vadset tre, som lager mange historiske listeprofiler. Vi har også kjøpt såkalte smale perlestaff hos dem, en paneltype som er husets originale innvendige overflate.

Neste mål er å finne frem mer av det originale tømmeret, i kombinasjon med historiske fliser og klassisk tapet.

– Vi håper også på å kunne beholde mest mulig av det originale tregulvet. Vi merker at det å ivareta gamle gjenstander og uttrykk tar mer tid og er dyrere. Men vi synes det er gøy å skape noe nytt, og samtidig ta vare på husets og stedets sjel.

I den moderne delen av loftstuen står det en lekker, grønn fløyelsstol, et svart marmorbord og en gammel kommode som ble kjøpt brukt på Finn.no. På veggene henger et stort speil og et lerretsbilde, som en leken kontrast til rommets tømmer- og murvegger. Lyset flommer inn fra den frodige Reknesparken utenfor.

– Tidligere var det to kott med små vindu her, som ikke kunne brukes til annet enn oppbevaring. Så vi rev vegger, satte inn større vindu og fikk på den måten to funksjonelle soverom. Det var veldig kjekt å finne tømmervegger og tregulv, men det ga oss mye slipearbeid!

Til parets store frustrasjon dukket det stadig opp nye hakk i gulvet under denne prosessen.

– Bikkja vår fikk skylden, helt til vi oppdaget at det manglet polstring på den ene foten til gardintrappa!

Som nevnt er noen av møblene bruktkjøp. To kommoder er malt om og har fått nye knotter. Resten er nytt eller arvestykker fra familien. Spisebordet ble laget på Nesjestranda på 50-tallet, og tilhørte Anes besteforeldre.

Flaggproblemer

Solen skinner i Parkvegen i dag, epletrærne står i full blomst. Det er en særegen stemning for Budstikkas utsendte, man merker at dette er et hus og en tomt med historie. En hvit sittegruppe deler plassen med en trampoline som er i flittig bruk. Det lukter sommer.

– Vi har prøvd å anlegge rosehage med mange historiske roser. I fjor hadde vi enormt mye epler, jeg tror vi laget nesten 60 liter eplesaft.

- Har dere noen morsomme minner fra tiden i «Pistasjhuset»?

– Det første året vi bodde her var vi ikke vant til å håndtere flaggstang, etter årevis med balkongflagg i Oslo. Barnetoget avsluttes jo i Reknesparken hver 17.mai. Flagget vårt hengte seg opp, og vi fikk hverken dratt det opp eller ned, det sto bom fast på midten! Heldigvis klarte vi å løsne floken ved å klatre opp i et tre ved siden av, bare noen minutter før barnetoget kom gående, ler Ane.

En kreativ fremtid

Huset har hittil fungert som en tomannsbolig, der Anes yngste søster har bodd i andreetasjen. Nå er målet å gjøre det om til en enebolig, med loftstue eller bibliotek der det nå er hybler. Paret var tidlig ute med å engasjere en arkitekt til å tegne skisser av en slik planløsning, for å kunne ha en helhetlig plan i bakhodet. Blant annet skal det sannsynligvis inn en ny trapp, for å integrere etasjene bedre. Kjøkkenet skal utvides.

– Vi gleder oss til å diskutere fargevalg ut i de sene nattetimer. Pistasjhuset er for oss et morsomt langtidsprosjekt, og vi tenker å ta ting etterhvert som behovene dukker opp. Vi føler at vi har funnet «den røde tråden» i oppussingsarbeidet. Og det er artigst når vi kan ta det litt etter litt innimellom bleieskiftene, avslutter Ane.