Skal landets rundt 800.000 alderspensjonister få mindre å rutte med i år? Kommende uke skal regjeringa avgjøre hvor mye alderspensjonene i folketrygda skal være. De fleste lønnsmottakerne får i år en lønnsøkning på cirka 2,8 prosent. Prisveksten er beregnet å bli 2,1 prosent. Det gir lønnsmottakerne mer å rutte med. For alderspensjonistene kan regnestykket derimot gå i minus.
Pensjonsordningene er kompliserte og sammensatt. De færreste har helt kontroll med hvordan pensjonen utvikler seg fra år til år. For alderspensjonistene justeres pensjonene omtrent på lik linje med lønnsoppgjøret for ansatte, men så har Stortinget bestemt at det skal trekkes 0,75 prosent. I år kan resultatet blir at alderspensjonistene ikke får plusset på pensjonen like mye som prisene øker. Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen bruker sterke ord og tredje året på rad mister pensjonistene kjøpekraft, mener han.
To hovedprinsipper krasjer når pensjonsordningene skal praktiseres: På den ene sida ønsker Stortinget at pensjonistene skal holde tritt med prisstigningen. På den andre sida vedtok et flertall på Stortinget i 2011 pensjonsforliket som innebærer at når folk lever lengre, reduseres ikke den samla pensjonsutbetalingen, men det blir flere år å fordele pensjonen på. Derfor laget politikerne ordningen med en levealdersjustering på 0,75 prosent per år.
Pensjonsordningen skal være bærekraftig, mente stortingsflertallet. Stortinget burde sagt det rett ut: Man ønsker at folk jobber lengre før de blir pensjonister. Da hadde politikerne unngått å erte på seg pensjonistene, år etter år. Etter vår mening finnes det muligheter å unngå at alderspensjonistene mister kjøpekraft. Sjøl om pensjonene ikke økes like mye som for lønnsmottakerne, har regjeringa anledning til å redusere skattebelastningen for pensjonistene. Den muligheten bør Solberg-regjeringa invitere Stortinget å bli med på. Det er beløpet pensjonistene har å rutte med etter at skatten er trukket, som avgjøre om de beholder kjøpekrafta eller ikke.