Trondheim: Den som egentlig sto i vitneboksen i sjukehussaka var politikeren. Hvis sjukehusplasseringa skal avgjøres av domstolene uten at det er rom for politisk skjønn, hva skal vi med politikerne. Og velgerne?

Ankesaka i Frostating lagmannsrett om sjukehusplasseringen er avsluttet. Dommen får vi vite i august. Kristiansunds advokater, Camilla Selman og Kristian Brandt, tegnet i sluttinnleggene sine et bilde av hvordan de mener saka om fellessjukehus ble basert på feil, mangler og ulovligheter, helt fram til helseminister Bent Høie (H) tok avgjørelsen 19. desember 2014 om å plassere nysjukehuset på Opdøl på Hjelset.

Større enn to sjukehus

– Det er oppsiktsvekkende at et nytt sjukehus skulle bli en tredel større enn de to gale sjukehusa som skulle erstattes. Helse Møre og Romsdal kjente til kritikken fra Helse Midt om arealstørrelsen. Til tross for kritikken gjorde man ikke noe med det, sa advokat Camilla Selman i prosedyren.

Poenget til Kristiansund er at beregningene på areal og pris for nysjukehuset viste at det ville blitt 20.000 kvadratmeter større og 1,3 milliarder kroner dyrere enn Helse Midt hadde satt som vilkår. Feil fakta virket inn på at Hjelset ble valgt, og ikke Storbakken, hevdet de.

Videre sto Kristiansund fast på at Helse Midt hadde drevet ulovlig eierstyring overfor direktør Astrid Eidsvik i Helse Møre og Romsdal, pluss at det ikke var utredet om samarbeidet mellom nysjukehuset og Ålesund sjukehus ville gli lettere hvis sjukehuset lå på Hjelset kontra Storbakken. Også styremøter to påfølgende dager og helseministerens beslutning den tredje dagen, ga feil utfall.

Noen støtte fra Helse Midts advokat, Erik Bratterud, fikk ikke Kristiansund.

Ikke ett eneste nytt argument

– Denne saka er endevendt flere ganger, på jakt etter feil og mangler. Det har ikke kommet fram ett eneste argument for at Storbakken ville vært et bedre sted å bygge sjukehuset enn Opdøl, sa Erik Bratterud.

Rettssaka har gitt overraskende vendinger:

1. Da rettssaka startet forrige uke, forklarte ordfører Kjell Neergaard i Kristiansund at de var svært fornøyd med planleggingsprosessen fram til Astrid Eidsvik gikk av 4. desember 2014. – Da mistet vi tilliten til prosessen, sa ordføreren.

I retten plukket derimot advokatene fra Kristiansund deler av prosessen fullstendig fra hverandre. Ledelsen i Helse Møre og Romsdal fikk ramsalt kritikk for tre forhold: 1. Grov feilberegning av arealene og prisen for fellessjukehuset. 2. For ikke å ha gjort noe for å rette opp arealfeilene da Helse Midt påpekte dette. 3. Muligheten for samarbeid mellom fellessjukehuset og Ålesund sjukehus ble ikke utredet.

– Espen Remme sa at man hadde sett på kartet. Men det er jo ingen utredning, påpekte advokat Selman.

2. Oppdrag: Lag en plan for hele fylket. I 2011 var planene om Nye Molde sjukehus på Eikrem stanset av helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap). Hun ville ha et fellessjukehus. Og hun ville se alle sjukehusa i Møre og Romsdal i sammenheng. Det første oppdraget det nye Helse Møre og Romsdal fikk: Lag en utviklingsplan for alle sjukehusa! Hovedtanken var muligheten for tettere samarbeid mellom sjukehus.

Cluster-modellen

I lagmannsretten forklarte både adm. direktør Astrid Eidsvik og fagdirektør Odd Veddeng at dette med cluster – som betyr samspill mellom sjukehusa – var noe nytt og ukjent for dem da styrelederen i Helse Midt brukte argumentet i desember 2014. Var det mulig å leve på to så forskjellige planeter? For ordens skyld: I juni 2017 – seks år etter helseministerens bestilling – er den samla utviklingsplanen for sjukehusa i Møre og Romsdal ikke ferdig.

Molde sjukehus i forfall

Hva utløste denne sjukehussaka? Helt siden 1990-tallet har Molde sjukehus vært i stadig sterkere forfall. Først snakket man om å bygge nytt sjukehus på Lundavang, så kom tankene om Hjelset, deretter ble Nye Molde sjukehus på Eikrem planlagt. Men helseminister Strøm-Erichsen ville, etter krav fra Kristiansund og nordmørskommuner, heller ha ett felles sjukehus framfor dagens to.

Tenk over dette: Det er behov for nye sjukehuslokaler for pasienter og ansatte. Og så klarer vi i Norge å bruke flere tiår på å finne ut hvordan vi skal få dette til. Fram og tilbake, millioner brukes i hundretall på utredninger, rapporter og konsulenter, i tillegg til at ansatte trekkes med i utallige arbeidsgrupper. Strid og dragkamp om hvor nytt sjukehus skal bygges har brakt saka inn for domstolene. I 2012 bestemte Helse Midt at det skal bygges nytt fellessjukehus. Fortsatt, i juni 2017, er ikke penger bevilget til å bygge noe nytt sjukehus. Og minst fem år til vil gå før et nytt sjukehus kan tas i bruk. Den siste vendingen tar 10 år.

Folkevalgt styring?

Kristiansund kommune har tatt tomtevalget til retten. Gjennom å vise til utredninger og risiko- og sårbarhetsanalyser vil kommunen ha lagmannsretten til å kjenne vedtaket om Hjelset ugyldig. Regjeringsadvokaten mener valget av Hjelset var en politisk beslutning, der helseministeren la størst vekt på det han mente var viktigst.

Ut av folkevalgt styring? Dette er den mest spennende dimensjonen ved rettssaka: Skal viktige avgjørelser tas av domstolene? Eller aksepterer vi at det ligger folkevalgt styring bak beslutningene, altså politisk skjønn?

Blir det sånn at det er domstolene som prioriterer, vurderer og avgjør samfunnsspørsmål, flyttes makt fra folkevalgt styring over til den tredje statsmakt; domstolen. Satt på spissen: Hva skal politikerne få bestemme? Hva skal de stå til ansvar med overfor velgerne? Det er vi velgere som gjennom valg plukker ut hvem vi vil skal være våre politikere. Har ikke et samfunn bruk for politikerne, har det vel heller ikke bruk for oss velgere?