Solberg: Kvinner og innvandrere må jobbe mer

For å finansiere velferdsstaten i framtiden må kvinner og innvandrere jobbe mer enn de gjør i dag, sier statsminister Erna Solberg (H).

 Statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) reagerer på en lyd fra taket under Facebook Live-sending sammen med elevene Sara El-Hasan, Nasrin Mohamed, Usama Mohammed Javed, Kantharaja Vamathevan og Jan Sarazuelo Dydland ved Kuben videregående skole i Oslo fredag. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix 

Innenriks

– Det er en likhet mellom kvinner i Norge og innvandrere til Norge. De jobber for lite, sa Solberg da hun presenterte regjeringens perspektivmelding sammen med finansminister Siv Jensen (Frp) på Kuben videregående skole i Oslo fredag.

Av meldingen framgår det at en mannlig ikke-vestlig innvandrer i gjennomsnitt mottar 6 millioner kroner i netto overføringer fra det offentlige gjennom livet. Tilsvarende tall for en norskfødt mann er 1,9 millioner.

Dyre damer

Samme tabell viser at kvinner er langt "dyrere" enn menn. En norskfødt kvinne mottar 12,3 millioner kroner i løpet av livet, altså mer enn 10 millioner mer enn en mann. Ikke-vestlige innvandrerkvinner mottar til sammenligning 11,3 millioner i nettooverføringer fra det offentlige.

– Det betyr at det er viktig at flere kvinner jobber heltid. Det er også viktig at innvandrere får innpass i arbeidsmarkedet og muligheten til å jobbe, sier Solberg.

– Vårt velferdssamfunn er avhengig av mer arbeidsinnsats fra alle dem som jobber mindre enn det som er gjennomsnittet. Potensialet er størst blant innvandrerkvinner, fortsetter hun.

Finansieringsgap

Velferdsstaten vil stå overfor et finansieringsgap på 5 milliarder kroner i 2030, dersom det ikke gjøres endringer, ifølge perspektivmeldingen.

At utgiftene øker mer enn inntektene skyldes i hovedsak at befolkningen samlet blir eldre og at oljeinntektenes betydning faller. Likevel er Solberg optimist på Norges vegne.

– Vi er godt rustet for framtiden, men for å lykkes må vi føre en aktiv politikk, sier hun.

Solberg viser til at en økning i arbeidsdeltakelsen på 10 prosent alene vil krympe finansieringsgapet med 3 milliarder.

Ikke skatt

I tillegg til å øke arbeidsdeltakelsen og få folk til å stå lenger i jobb, vil regjeringen effektivisere offentlig sektor og justere skatte- og trygdesystemet slik at det i større grad blir lønnsomt å jobbe.

Hvilke nye innstramminger regjeringen ser for seg i denne sammenheng, ville finansministeren fredag ikke konkretisere. Men økt skatt er uansett ikke veien å gå for å finansiere velferdsstaten, mener hun.

– Det vil gjøre det mindre attraktivt å jobbe og svekke norske arbeidsplasser, sier Jensen.

(©NTB)