Vi er mange, mange, som hele tiden har vært mot et felles sykehus for Nordmøre og Romsdal. Her er både romsdalinger og nordmøringer svært godt representert.
Legfolk og fagfolk har gjennom de siste årene ført fram kronikker og innlegg i forskjellige fora, og med mange forskjellige begrunnelser for å beholde sykehusene i de to byene.
Før jeg går videre vil jeg slå fast følgende:
Sykehusene i begge byene har bygningsmasse som er stor og verdifull. De fleste som har arbeidet med renovering av bygg vet at dette normalt er en svært økonomisk gunstig øvelse kontra riving og nybygg. Uten å kjenne til sykehuset i Molde spesielt tør jeg den påstand at bygget selvfølgelig kan renoveres. Jeg har drevet så lenge og mye med renovering av til dels store eldre bygg og vet at fakta om økonomi og egnethet undertrykkes når man har en forutbestemt konklusjon.
Et kort blikk på kartet viser at Molde sykehus disponerer et tomteområde på tilnærmet 50.000 m2. Muligheten for tilbygg er ubegrensede, så hvorfor i all verden flytte?
Kristiansund sykehus har en eldre renovert del, og et tilbygg fra 1987 i relativt god stand. Begge sykehusene er bygget med formål sykehus, og vil kunne endres, renoveres, bygges om og bygges til, for å møte alle framtidige behov for sykehustjenester på Nordmøre og i Romsdal.
Atraktivitet. Trondheim ble nettopp kåret til Norges mest attraktive by å bo i.
Juryens hovedbegrunnelse: Trondheim hadde bygget sitt nye sykehus midt i byen.
Molde og Kristiansund har dette på plass i dag. Å tømme sentrum i Molde og sentrum i Kristiansund for byenes største attraksjoner vil være fatalt og irreversibelt.
Alle byer i Norge jobber med sentrums-bygging. Mange sliter med at veksten skjer utafor bysentra. Dette gjelde i høyeste grad for alle de 3 Mørebyene.
Alle tenkelige tiltak Molde og Kristiansund måtte komme på i den retning vil selvfølgelig bli helt uten betydning om sykehusene forsvinner.
Det er dette sykehuslokalisering handler om for oss, men ikke hos Helseforetakene og Regjeringen. Der snakkes det om Cluster-sykehus, spesialisering, stordrift m.m.
For å hamre det inn: Våre sykehus er ikke til for spesielle fag-interesser, økonomer og sentrale politikere. Våre sykehus er til for oss: Innbyggerne i Møre og Romsdal der vi alle er ansatte, eller pårørende og pasienter i faser av våre liv.
Der vi også er avhengige av sterke bysentra om vi skal greie å holde på våre innbyggere, greie å rekruttere folk, ikke bare inn i operasjonsstuene, men også på de tusenvis av andre arbeidsplassene vi skal bemanne.
Miljø. Ved å bygge nytt sykehus på Hjelset kaster vi 2.500 ansatte ut i pendler-tilværelser.
Mange får daglig reisetid på 2 timer, resten får 1 times reisetid. Vi snakker om årlig samlet reisetid på en halv million timer.
Dette er 400 årsverk i arbeidstid. Samfunnskostnader er enorme, belastning på miljø selvfølgelig uakseptable, for ikke å snakke om belastningen på hver enkelt arbeidstaker, og de ansattes familier. Hva i all verden er det vi holder på med?
Romsdal har 60.000 innbyggere, der halvparten bor i, eller tett opp mot Molde by, Nordmøre har 60.000 innbyggere der halvparten bor i, eller tett opp mot Kristiansund by.
Den øvrige halvparten kranser de to byene med relativt korte respektive reisetider. Selvfølgelig skal de to byene ha hvert sitt sykehus!
Dette understøttes i regjeringens egen utredning for framtidig sykehusstruktur, der det slås fast at befolkningsgrunnlaget for et fullverdig akuttsykehus må være 60.000.
Å sanere bygningsmassen i Molde og Kristiansund, for så å bygge nytt på Hjelset, er en miljøbelastning i seg selv av store dimensjoner.
To forlatte sykehusbygg er knapt omsetningsbare, selv om vi registrerer at Helseforetaket tilbyr bykommunene å kjøpe bygningsmassen!
Har vi ikke departement og politikere som ser at miljøet her settes i spill på en helt uforsvarlig måte? Jeg har forlengst registrert at for Helse Midt-Norge er dette tema de mener ligger utenfor deres ansvars- og interesseområde.
Framtida: Vi ser nå at Helse Midt-Norge planlegger å redusere antall ansatte i Helse Møre og Romsdal med 500 stillinger fram til 2020 for å finansiere nytt sykehus på Hjelset. Staben på St. Olavs Hospital i Trondheim skal i samme periode styrkes med 50 stillinger.
Er det dette vi vil da? Jeg er rimelig sikker på at de fleste i vårt fylke mener dette nå bærer i helt feil retning. I refleksjonen tar jeg også med befolkning og ansatte i Molde, da jeg faktisk tror at de også ser at nytt sykehus på Hjelset for dem er en dårlig løsning, et resultat av et misforstått kompromiss for lokalisering.
Jeg har ikke oversikt over hvor mange hundre millioner som er gått med i utredninger for Eikrem, Hjelset, Storbakken m.m., men vi er langt på vei mot et beløp som ville gitt en god start på et renovert Molde Sykehus.
La oss nå stoppe opp ved det åpenbare: Ett akuttsykehus i hver by. La ikke utenforstående styre oss i fatalt feil retning. La ikke flere ressurser gå tapt i utredninger vi ikke har nytte av.
La oss renovere og bygge på sykehuset i Molde til et strålende flott lokalsykehus, la oss styrke Kristiansund sykehus slik at den fantastiske staben der fortsatt kan bo og virke i sin egen by.
Dette er jo den økonomisk suverent beste løsningen, den etterlater ikke to store bysentra i et evig vakum, den gir stolthet og identitet til Nordmøre og Romsdal som regioner, den reparerer sår der ingen står igjen som tapere, og jeg er sikker på at rekrutteringen til sykehusene vil være god, og at legene løser de utfordringene vi har hørt knyttet til turnuskabalen.
Sverre Sevaldsen, Sivilarkitekt