LESERINNLEGG

Valg av skiutstyr – nok med ett sett?

Polariseres skiturene? Sportsbutikkene rapporterer om godt salg av spesialutstyr som randone, alpint, langrenn osv.

Kan vi klare oss med kun et sett skiutstyr slik at vi kan velge rute fritt underveis både i sporet og utenfor, spør Bjørnar Pedersen.  Foto: Jan Inge Tomren

Leserinnlegg

Brede fjellski med lærstøvler selges det stadig mindre av. Åmodtdalshytta (nord for Snøhetta) med 34 senger hadde for 2 år siden bare 4 gjester pr. helgedøgn i skisesongen. På Trollstigen i mai da veien igjen er åpen, ser du flokker av randonefolk på de 3-4 turene der det bare er oppover. I de flate eller kuperte områdene er det tilnærmet folketomt.

Denne spesialiseringen gir flere ulemper:

  • Veldig dyrt.
  • Ikke resirkulerbart avfall
  • Du kan ikke gå på en «kombinert» tur.

Kan vi klare oss med kun et sett skiutstyr slik at vi kan velge rute fritt underveis både i sporet og utenfor, takle ulike forhold og ikke være avhengig av maskiner og CO2-produserende diesel for å nyte vinterens eldorado?

Selv har jeg hatt bare ett sett i mange tiår. Dette brukes i løypene (ved siden av «trikkeskinnene»), egne spor i løssnø, langturer i fjellet, hundekjøring, toppturer, alpinbakker osv. Herlig å slippe og velge skiutstyr før turen og kunne velge «kombiturer»!

Hva slags utstyr bør du så velge?

Jeg og mange av mine venner klarer oss utmerket med «telemarkutstyr» som all-round-utstyr. Skiene er like lange som meg, og har bredde på 7-9 cm som gir god flyt i løssnø. Bredere ski kan gi problemer for anklene i skråbakker. Stålkanter trengs for å takle harde skråbakker. Fangreimer hindrer at du mister skiene ved eventuelt fall.

Høye lærstøvler (over 20 cm) som vedlikeholdes godt, anbefales. Det gir både fleksibilitet, god støtte nedover og stort sett tørre føtter.

Bindingstypen er 75 mm tåbinding med kabel bak slik at en kan bestemme vinkelen på skien i vanskelig terrenget. Unngå bindinger med pigger som står opp i bindingen. Hvis hullene i støvlene er tette med is eller snø, bøyes støvlesålen opp og kan til slutt brekke. Bindingstypene BC og NNN kan medføre at støvler med is/snø under ikke lar seg feste til bindingene. Hælløfter gjør de bratte motbakkene enklere.

Stavene bør ha store trinser slik at de ikke forsvinner i løssnøen. I tillegg bør stavene være regulerbare da utforkjøring er mye enklere med kortere staver. Dessverre produseres slike staver bare med nærmest avrundet tupp som ikke biter på hard skare og is. Men mange forhandlere kan skifte til en spiss tupp.

Mange bruker skifeller av nylon eller mohair. Korte feller gir dårlig gli og ofte dårlig feste. Lange nylonfeller gir stort sett spikerfeste, men elendig gli. Smøring eller skifeller av selskinn anbefales i stedet.

Med slikt all-round-utstyr klarer du deg godt over alt, men det krever noe mer teknikk i bratte utforkjøringer. Med spesialutstyr som langrenn eller randone får du store begrensinger på hvor det er greit å gå.

Turbokforfatter og friluftslærer Bjørnar S. Pedersen

--------------------------

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts nye meningsportal