Eldreomsorg - Hustadvika kommune står foran store prioriteringsoppgaver!

Leserinnlegg


For å møte eldrebølgen, politiske prioriteringer så foreslår kommunedirektøren en langtidsplan for tjenestene for eldre og syke. Det foreslås å starte med å legge ned Farstad omsorgssenter, deretter Lundhaugen- og Auretunet omsorgssenter. Dette er drastiske tiltak og endringer – det vil bli vanskeligere å få heldøgns omsorgsplass i fremtiden! Dekningsgrad med heldøgns omsorgsplasser i kommunen foreslås redusert drastisk fra dagens 24% til 18%. Har politikerne gitt kommunedirektøren riktig oppgave? – flertallet har sagt vi i tillegg til å håndtere eldrebølgen skal ha som mål å spare mest penger i disse tjenestene.


Politikk er ikke bare å være det godes forkjemper, vi må evne å prioritere for å løse utfordringene som ligger foran oss. Oppgavene til fremtidens helse- og velferdstjenester er store og komplekse, og kan antagelig ikke løses som i dag selv om de økonomiske ressursene var ubegrenset. Dette er den største og viktigste saken for politikerne og administrasjonen i Hustadvika.

Nå handler det ikke om å flytte et tilbud, men å kutte! Anne Marie Løkhaug beskriver det slik i sitt leserinnlegg 02.11.20: «Ingen får vedtak på langtidsplass i institusjon/omsorgsbustad med heildøgns tenestar utan at ein har store helseplager.» Det er akkurat det vi må ta innover oss, det er noen sitt hjem vi skal låse døra til. Dette handler faktisk om mennesker som har behov for hjelp! De fleste har ikke en stemme selv. Det er disse innbyggeren vi politikere må være der for når folk vil fordele pengene til alle mulige gode tiltak – det er stort sett ingen dårlige formål i en kommune!

Alle disse godene skal til slutt finansieres fra en pengesekk. Dersom vektingen av pengebruken de neste årene skal være lik som i dag skulle utviklingen på de ulike rammeområdene være slik:


Grafen betyr ikke at vi skal bruke mer penger pr omsorgsmottaker eller mindre pr barn i kommunen. Pengebruken må snus om vi skal bruke den samme summen som i dag pr barn, det er poenget. I det første budsjettet vedtatt av politikerne i Hustadvika var pengebruken motsatt, denne trenden må snus skal vi lykkes! Risikoen er at utgiftene kommer uansett. Da blir vi fort en ROBEK kommune uten å kunne stimulere til vekst og utvikling i lokalsamfunnet vårt.


Vi trenger alle ansatte i helsesektoren mer enn noen gang i Hustadvika. Samtidig bør vi ha en langsiktig dreining av tjenestene med mer fokus på forebyggende og helsefremmende arbeid. Vi trenger å jobbe tverrfaglig og i tillegg bruke velferdsteknologi slik at de ansatte får disponert mest mulig av sin tid på menneskene de skal hjelpe. Det er de ansattes kompetanse og tilstedeværelse i hverdagen hos eldre og pleietrengende, som er den egentlige kapitalen i alle disse grafene, prosentene og tallene. Da må de ansatte, beboere og pårørende ha tillit og tro på de langtidsprioriteringene vi politikere gjør.


Følgende graf illustrer antall plasser vi må bygge i årene som kommer med kommunaldirektøren sin tilråding:


Låser vi døra på Farstad omsorgssenter, kan vi med stor sannsynlighet risikere å bygge ned noe uten å ha penger til å bygge opp. Allerede i 2024 har vi mangel på plasser for å opprettholde målet om dekningsgrad på 18 %! Kommunedirektøren sier i saksfremlegget: «Økonomiplanen er under utarbeidelse, men per nå utgjør gjeldsgraden 97 % i 2021 mens den stiger til over 100 % fra 2022. Dersom det ikke er rom for nødvendige investeringer, vil det redusere våre muligheter for å kunne bygge opp tjenestene….» Vi har et mål om å ikke overstige 100 %, vi vet at driftsresultatet allerede er negativt – det finnes pr i dag ingen midler til investeringer uten å omprioritere!


Planen kommunedirektøren har lagt fremstår fortsatt som en uferdig skisse. Det viktigste momentet er at den mangler finansiering, i tillegg mangler den kostnadene for støttefunksjoner som eksempelvis forebygging/rehabilitering og ikke minst hjemmetjenesten! Er det virkelig forsvarlig å legge ned omsorgsplasser vi trenger flere av allerede i 2024? Når vi samtidig vet at pengene til å bygge nye kanskje ikke finnes.


Vi mener det blir et politisk og administrativt ansvar å ferdigstille den fremlagte skissen til å bli en reel langsiktig plan for å møte eldrebølgen i kommunen vår. Da må planen gis innhold i form spesifisering ag oppbygging av alle støttefunksjoner, omsorgsboliger og institusjonsplasser. Det må ligge med et overslag over kostnader av drift av tjenestene og ikke minst investeringene som kreves i sektoren. Først når dette er satt i system i økonomiplan og en eldreplan er dette mulig å forholde seg til. Bærebjelken i arbeidet må være trygg og verdig omsorg, ikke økonomisk gevinst! Å kutte i denne sektoren fremstår for meg som urealistisk og ulogisk med bakgrunn i veksten i antall eldre vi står foran.


Jan Arve Dyrnes, Hustadvika Arbeiderparti