Med jus skal Coronaen fordrives

Morten Walløe Tvedt.  Foto: Privat

Leserinnlegg

De siste dagene har det haglet med rettslige virkemidler mot Coronaviruset. Sent tirsdag kveld begynte lekkasjene å sive ut i pressen om at regjerningen vil ha vide fullmakter. Fullmaktslovene diskuteres nå i lukkede rom, og i den anledning er det viktig å åpne denne debatten ved å bringe ut det offentlige rom før alle partiene er samstemte.

Fullmakter i denne sammenhengen innebærer ifølge TV2 «å kunne fravike både regler i arbeidslivet, plan- og bygningsloven, samt flere andre reguleringsbestemmelser». Dette betyr at Regjeringen skal kunne endre på, sette til side eller lage nye lover uten at Stortinget skal kobles inn i vedtagelsen. Slike fullmakter utfordrer forholdet mellom statsmaktene. Det vil innebærer en stor økning av makten til regjeringen. Dette skjer på et tidspunkt når regjeringen er på sitt mest upopulære i folket, hvis vi skal tro meningsmålingene.

Vide fullmakter kan innebære at regjeringen setter Stortinget helt på sidelinjen. Følgen blir at bare tre partiers syn på hvilke løsninger som er gode for Norge og folk vil bli tatt hensyn til. Mandag 16. mars så vi at krisepakken som Stortinget vedtok var helt annerledes enn den regjeringen hadde presentert torsdag 12. mars. Krisepakken ble mye bedre for arbeidsfolk etter at alle partiene på Stortinget deltok i utformingen, særlig når det gjelder reglene for permittering og lønnskompensasjon. Det er altså viktig å lage gode beslutningsformer i en krise der alle partiene bidrar til løsningene.

Et minstekrav til en slik ny lov vil være at den kun gjelder for regler som er tvingende nødvendige på grunn av coronasituasjonen. Det første den nye fiskeriministeren Ingebrigtsen gjorde på lørdag den 14. mars – dagen etter at han hadde fått nøkkelkortet, var å suspendere «umiddelbar virkning at bearbeidingsplikten i regelverket for tilbudsplikt for torsketrålere […] inntil videre». Han tok denne beslutningen i skyggen av coronakrisen, men som kan være en katastrofe for arbeidsplasser langs kysten og som ikke nødvendigvis er begrunnet i den spesielle situasjonen. Spørsmålet om leveringsplikt er politisk betent og ideologisk forankret. Når TV2 melder at fullmaktene skal «kunne fravike både regler i arbeidslivet, plan- og bygningsloven, samt flere andre reguleringsbestemmelser», virker det som om at det ikke blir noen effektiv avgrensning av tiltakene. Problemet ligger i å avgrense hvilke regler som er tvingende nødvendige for å bekjempe coronaviruset. Denne regjeringen har vist i NAV-skandalen at den er villig til å holde informasjon (f. eks. regjeringsadvokatens råd) hemmelige for Stortinget. Denne mangelen på åpenhet fra Solberg er et tungtveiende argument mot å gi hennes regjering slike fullmakter.

De siste dagene har flere ministre truet med straff for de som ikke drar fra sine hytter. En fullmaktslov vil kunne gi regjeringen stor makt til å kunne gjøre handlinger eller unnlatelser straffbare uten at Stortinget skal tas med i vedtagelsen.

I de første lekkasjene om kriselovforslaget kunne VG melde at justisministeren og regjeringen ønsket at en slik fullmaktslov skulle gjelde ut hele 2021. Dette er etter mitt skjønn en altfor vid tidsramme. 2021 er valgår. De tre regjeringspartiene sliter på meningsmålingene nå. Fra et demokratisk perspektiv er det problematisk at en kriselov skal gi fullmakter som kan påvirke gjennomføringen av valget. Statsretten handler mye om å lage regler som gjør det umulig eller vanskelig å misbruke makt. Det er derfor sentralt at en corona-krise-fullmaktslov har så kort varighet eller gyldighet som det trengs og ikke under noen omstendighet varer til over valget.

Problemet med en kort varighet for fullmaktene oppstår først hvis smittefaren eller sykdomsutbruddet er så stort at Stortinget ikke kan samles for å forlenge den. Men hvis regjeringen mener at det er så stor sjanse for at situasjonen vil bli så alvorlig at Stortinget ikke vil kunne samles, så må helt andre løsninger velges for å sikre en fornuftig statsforvaltningsrett i tiden som kommer.

Hvis regjeringen tiltar seg / foreslår seg for utvidede fullmakter bør kanskje opposisjonen vurdere å kreve at regjeringen utvides til å omfatte alle de politiske partiene på Stortinget. For å bruke et gammelt begrep, en "samlingsregjering" i en krisetid. I det minste bør Stortinget vurdere å utvide regjeringen med statsråder uten departement, men med ansvar for avgrensede områder der regjeringen eller ville kreve en fullmakt, fra alle partier. Dette ville sikre at alle demokratisk valgte partier fikk delta i utarbeidelsen av forskriftene samtidig som en anerkjenner at Norge kan komme i en situasjon der Stortinget ikke kan sitte sammen. Det er jo ikke utenkelig at Stortinget ikke kan møtes pga smittefare eller sykdom. Da er det ikke betryggende at det kun er disse tre partiene som skal ha vide fullmakter.

Det oppstår også store problemer med å kontrollere og holde oppsyn med slike vide fullmakter. Hvis en kriselov begrenser domstolskontrollen og/eller Stortingets kontroll av regjeringen vil dette bryte markant med vår nåværende Grunnlov. Reell maktfordeling og kontroll med beslutningene må sikres, ellers setter vi konstitusjonen i spill eller i verste fall ut av spill. Det må bygges inn gode kontroll- og overprøvingsmekanismer.

Morten Walløe Tvedt, jurist

--

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal