Nordøyvegen har ikke skylda

Vi ser mange mener byggingen av Nordøyvegen er årsaken til at Møre og Romsdal fylkeskommune nå må kutte i budsjettene. Det er behov for å nyansere denne oppfatningen.

Nordøyvegen er ikke årsaken til de økonomiske problemene til fylkeskommunen, hevder fylkesordfører Tove Lise Torve (Ap).   Foto: Vidar Ryther Myklebust

Leserinnlegg

Fylkestinget vedtok å gjennomføre fergeavløsningsprosjektet Nordøyvegen i desember 2018. Prosjektets byggekostnad i 2018-kroner var 4,9 mrd inkl mva, inkludert 425 mill kroner til uforutsette utgifter. I tillegg ble det satt av 340 mill kr til reinvestering, utbedring av veiene på øyene etter anleggsarbeidet og ekstra reserve. Til sammen 5,2 mrd 2018-kroner.

Prosjektet finansieres gjennom at Nye Ålesund kommune, Haram kommune og Sandøy kommune dekker et lån på 360 mill kr. Videre er det avsatt 315 mill kroner fra næringslivet i oppsparte kompensasjonsmidler for høyere arbeidsgiveravgift. Bedriften I.P. Huse går inn med 15 mill i tilskudd og låner ut 60 mill kr til ubetydelig rente. Merverdiavgift på godt og vel 1 mrd får fylkeskommunen tilbake. Bompengene på prosjektet skal dekke et lån på 600-650 mill kroner. Når vegen står ferdig, sparer fylkeskommunen 70 mill kr/år. Staten har godkjent at overføringene fylkeskommunen får for å drifte dagens fergetilbud til Nordøyane, vil bli overført fylkeskommunen i inntil 40 år for å finansiere veg i stedet for ferge (fergeavløsningsmidler). For Nordøyvegen utgjør dette over 2,8 mrd kroner. Kommunene har i tillegg vedtatt at hurtigbåten til øyene kan legges ned, og at innsparte midler på hurtigbåten kan brukes til å betale lån på vegen. Dette vil for 40 år utgjøre 864 mill kr. Til sammen blir dette 6,3 – 6,5 mrd dekket av eksterne aktører eller av kostnader som fylket uansett ville hatt til ferje og båt.


SV om budsjettdramaet på fylket:

– Nå ser vi konsekvensene av Nordøyvegen

SVs Yvonne Wold håper at de som stemte for Nordøyvegen husker løftene de ga om at det ikke skulle ramme ungdommen i fylket.


I fylkesrådmannens notat til fylkestinget i desember 2018 går det fram at forskjellen mellom fortsatt ferjedrift og bygging av Nordøyvegen vil utgjøre 700 mill på 40 år. Og videre – “sett i et langt nok tidsperspektiv vil det være lønnsomt med veg framfor fortsatt ferjedrift”.

Den økende kostnaden til ferjedrift vi har sett de siste åra forsterker dette. Dersom prosjektet holder samme gode framdrift som hittil, ikke pådrar seg uforutsette kostnader, og renta holder seg lavere enn forutsatt i kalkylen, vil prosjektet bli raskere lønnsomt.

Dersom Nordøyvegen ikke ble realisert ville fylkeskommunen måtte ut på nye fergeanbud. Krav om nye miljøferger med tilhørende nye fergekaier og framføring av strøm til ladestasjonene ville gitt fylkeskommunen store ekstrakostnader. I denne finansieringen ville vi ikke fått ei krone hverken fra kommunene eller næringslivet, og fylkeskommunen ville måtte ta alle kostnadene selv. Sammen med underfinseringen av fergedrifta fra staten, ville det blitt et mer krevende regnestykke enn det kostnadene ved Nordøyvegen innebærer.


Skolepolitikerne er forberedt på smertelige sparetiltak i videregående skole neste år

– Elefanten i rommet er Nordøyvegen

– Vi så at kravene om innsparing vil smerte utdanningstilbudet til ungdom i videregående skole. Alle vet hvem elefanten i rommet er; Nordøyvegen, sier Gunn Berit Gjerde (V).


Så er det en realitet at Nordøyveg-prosjektet i en ti-årsperiode etter vegen blir åpna vil påføre fylkeskommunen økte utgifter. Men i åra 2019-2022 er den ikke en belastning på økonomien. Derimot et kjærkomment bidrag til sysselsetting og verdiskaping i vårt fylke, der det foregår forholdsvis lite arbeid på vegnettet.

Fylkets inntekter kommer utelukkende gjennom overføringer fra staten og inntekter som fergebilletter og annen egenbetaling. Særlig krevende er den statlige underfinansieringen av fergedrifta som er beregnet til rundt 150 mill/år.

Med utgangspunkt i fylkeskommunens inntekter har vi et driftsnivå som er minst 100 mill for høyt, helt uavhengig av Nordøyvegen. Derfor må driftsnivået ned. Hvis ikke tappes driftsfondene på få år, og fylkeskommunen havner på den såkalte Robek-lista. Det betyr at vi kommer under «statlig administrasjon».

Vi har sagt det før, og gjentar det igjen: Den viktigste grunnen til fylkeskommunenes vanskelige økonomiske situasjon er ikke Nordøyvegen, men regjeringas underfinansiering av ferjedrifta vår.


Kristin Sørheim og Tove-Lise Torve