LESERINNLEGG

Den sinnsyke kjærligheten

Romeo og Julie  Foto: Teatret Vårt

Leserinnlegg

Jeg stiller meg undrende til anmeldelsen av ”Romeo og Julie” som ble publisert på RB-nett 26.09. Beskrivelsen yter ikke teaterforestillingen rettferdighet. Derfor er det på sin plass at de fortapte elskende får sin forsvarstale.

Kunst som virker utover øyeblikket

Stykket utfordrer publikumsopplevelsen og setter en klassisk historie inn i rammen av vår tid. Det utfordrer den tradisjonelle teateropplevelsen. Det ligger derfor i prosjektets natur at noen kommer til å elske det, og noen kommer til å hate det. Men er det ikke nettopp kunstens rolle å utfordre oss til å tenke i møte med samfunnet?



Det er synd at anmelderen hadde en under middels teateropplevelse. En må allikevel kunne forvente at en anmelder forsøker å sette seg inn i prosjektets intensjon, slik at kritikken blir berettiget.

Regissør Simen Formo Hay og gjengen, har etter min mening klart et lite kunststykke: De har laget teater som både er en dyptgripende kunstopplevelse med mange lag som samtidig er god underholdning. Den er tilgjengelig både for et gjennomsnittspublikum, og for meg som lever av å lage teater. Som min mor sier, er det ikke ofte et teaterstykke blir heftig debattert på lærerrommet. Dette er altså unntaket.

Klassikerens nye klær

Det problematiske med anmeldelsen, er at det fremstilles som at det ikke er Shakespeares klassiske historie spilles ut, men et vilkårlig nachspiel. La det ikke være noen tvil: Dette er ”Romeo og Julie”, men karakterene heter Sara og Pil, og begge er kvinner.

For hvorfor skal man sette opp et 424 år gammelt stykke som alle kjenner inn og ut? Hvordan tilfører man det noe nytt som gjør at man kan forstå det inn i sin egen samtid og sin egen tilværelse? Det er nettopp dette som er kjernen i stykkets grep, og nøkkelen til å forstå det: Alle vi som en gang har blitt truffet av amors pil ER Romeo og Julie. Romeo og Julie møtes hver eneste dag, på Tinder, på matbutikken, på jobben, på studiet og på nachspiel.

Helle Bendixen, arkitekt og scenograf med master i teater.  Foto: Privat

Jeg opplever stykket som trofast til originalhistorien, og Shakespeares tekst er godt bevart. Historien har bare fått en ny og mer moderne drakt. Det er ikke familieimperiene Capulet og Montague som kriger mot hverandre i hat og kjærlighet, men rånerne og bohemene. Stykket flytter slik forståelsen av gruppetilhørighet- og motsetninger inn i vår tid, inn i gjenkjennelige rammer. Vi har alle tilhørighet til en eller annen sosial gruppe, og disse gruppene krysser sjeldent vei. Men her braker de altså sammen på et nachspiel, med den uunngåelige klassiske tragedien som konsekvens.

Sammen i en utopi

Teater er en kollektiv kunst som stadig fornyer seg, i likhet med andre kunstformer. Teater er ikke film, der man som publikum sitter på andre siden av en skjerm og ser en historie utspille seg uten at ens tilstedeværelse påvirker handlingene. Skuespillerne og publikum er i samme rom, blir påvirket av hverandre og må spille sammen. Teateret kan på denne måten være nettopp en slik sjelden arena der ulike samfunnsgrupper møtes.

Derfor får vi lov til å være med på dette nachspielet. Vi er sammen med skuespillerne, vi sitter ikke i et titteskap og ser inn. Vi er unge, gamle, høyt utdannede, lavt utdannede, skatere og sosser, ingeniører og renholdsmedarbeidere. Og vi er med i den samme historien som utspiller seg i teatersalen.

Om det er utfordrende eller innovativt at publikum får bli med inn? Jeg synes ikke det. Jeg synes det er generøst. Det jeg får være med på selv, griper meg sterkere enn det jeg ser på avstand. Vi er et fellesskap i et par timer, vi er sammen i en utopi.

Med fare for å avsløre for mye, setter forestillingen også spørsmålstegn ved hva denne utopien er og om den finnes. Når en kollektiv handling med høy grad av publikumsinvolvering brått blir avbrutt, har dette en todelt virkning: På den ene siden er det en omtolkning av situasjonen som førte til at Romeo og Julie led en felles tragisk skjebne. Planen om et forfalsket selvmord med påfølgende flukt og evig kjærlighet fungerte ikke fordi beskjeden ikke nådde fremt til Romeo i tide. På den andre siden stiller det spørsmålstegn ved om dette ”vi-et” finnes. Det blir i seg selv en slags en metakommentar på teaterets fellesskapsutopi.

Å utfordre publikum

At publikummet til Teatret Vårt muligens ikke er vant med denne formen for teater, er ikke et godt argument for å la være å utfordre publikumskontrakten. Det er absolutt ingen utopi å tenke at dette lille teateret kan skape scenekunst som hevder seg på nasjonalt nivå. Se bare på fjorårets oppsetning av ”Mio min Mio” som vant Heddaprisen for beste barneforestilling. Også denne utfordret grensene for publikumsdeltakelse.

Å lage god kunst, innebærer å ta risiko. Det treffer folk på forskjellig måte. En kunstopplevelse kan være positiv eller negativ, men den er i alle fall ikke passiv. En kritisk anmeldelse i lokalavisa er sårbart for teateret og billettsalget. Det kan være tungen på vektskåla for om folk vil bruke tiden sin på å se forestillingen. Ethvert teater må tåle kritikk, men anmeldelsen må formidle riktig informasjon om oppsetningen, slik at beskrivelsen ikke blir utelukkende subjektiv.

Denne oppsetningen er full av risiko. Noen kommer til å elske denne oppsetningen, noen kommer til å hate den. Men for at teateret kan fortsette å ta risikoen med å skape god kunst, er det viktig at slike oppsetninger blir besøkt. For ikke å snakke om at en kanskje utsetter seg for en stor kunstopplevelse som kan kaste nytt lys over eget liv og kjærlighetstragedie.

Jeg kan ikke garantere at du vil like stykket, men jeg kan garantere deg at du ikke går derifra likegyldig. For du er Romeo. Og du er Julie.

Det skal for ordens skyld nevnes at jeg er bekjent med flere av stykkets involverte, da scenekunstfeltet i Norge ikke er så stort. Denne teksten er skrevet på grunnlag av publikumsprøven 19. september på Teatret Vårt i Molde.

Helle Bendixen

Arkitekt og scenograf med master i teater

--------

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal