LESERINNLEGG

Gondolbane og uberørt natur

«Til syvende og sist handler dette om næringsutvikling. En må ha noe å tilby turistene.»

Kai Olsen  Foto: Kristian Havnes Klemetzen

Leserinnlegg

Vi lever i sentraliseringens tid. Små steder og byer risikerer å stagnere. Åndalsnes kan bli et eksempel. For å motvirke dette må en satse på naturlige fortrinn. For Åndalsnes er dette nettopp – natur.

Nå kan en jo nøye seg med å si velkommen til vår uberørte natur. Men det skaper ingen turisme, ingen arbeidsplasser. I Trollstigen er det veien som blir attraksjonen, ingen vei ingen severdighet. Romsdalseggen har alltid vært der. Hvorfor er det først nå at den er blitt en attraksjon? Jo, den er tilrettelagt og markedsført. Med parkeringsplasser, sherpastier, stålbruer, kjetting, brosjyrer, Facebookside m.m. tiltrekker den titusenvis av turister. Det skaper arbeidsplasser på Åndalsnes.


Åndalsnes kan få like stort utbytte av en gondolbane som Loen har fått

– 50 nye arbeidsplasser

– Lokalpolitikere er ikke bevisstløse hva vi bruker naturen til. Loen Skylift har revitalisert næringslivet i Loen og gitt 50 nye arbeidsplasser, sier ordfører Sven Flo i Stryn kommune.



Åndalsnes kan få like stort utbytte av en gondolbane som Loen har fått

– 50 nye arbeidsplasser

– Lokalpolitikere er ikke bevisstløse hva vi bruker naturen til. Loen Skylift har revitalisert næringslivet i Loen og gitt 50 nye arbeidsplasser, sier ordfører Sven Flo i Stryn kommune.


En gondolbane, egentlig en pendelbane, vil også skape det. Selvfølgelig blir inngrepet større enn å lage trapper. Likevel, det er fortsatt mange tusen uberørte fjell. Det vil aldri bli baner til alle sammen. Jeg er forbauset over de som sier at en slik bane vil ødelegge fjellet. Når Sveits og de andre landene i Alpene har en stor turistindustri er det ikke til tross for utbygging, men på grunn av utbygging! Det er vel ingen som besøker disse landene som snakker om ødelagt natur. Det er interessant å se at også mange nordmenn velger å feriere der nede både sommer og vinter, de klager ikke over tilrettelegging.

En restaurant på toppen av et fjell er et inngrep. Nå må jeg si at det også har sine fortrinn. Etter å ha klatret opp på toppen av et fjell i Dolomittene kan vi sette oss ned å få servert en kald pils, etterfulgt av middag og dessert med friske bær. Det er annerledes enn hjemme, men på ingen måte noe dårlig opplevelse. Vi er fortsatt på fjellet og nyter fortsatt naturen. Og selvfølgelig, det finnes også fjell uten restaurant.

Turistforeningen er i mot. Men de møter seg selv i døren. Her har de i mer enn hundre år tilrettelagt i norske fjell, med merkede stier, hytter – noen på størrelse med store hoteller, veier, parkeringsplasser, båter, osv. Kanskje er det slik at en er for det som allerede er her, og mot alt det nye.

Til syvende og sist handler dette om næringsutvikling. En må ha noe å tilby turistene. Trollstigen ble innviet i 1936. Skal en opprettholde og øke turiststrømmen, ivareta befolkningen og skape arbeidsplasser må en også satse i dag. Derfor er en slik bane en god idé.

Kai A. Olsen, turbokforfatter

--------

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal